Kategorier

I går kunne vi lese at barn har stor makt når det gjelder hva som skal stå på familiens middagsbord. Lege og forsker Charlotte B. Ingul går så langt at hun kaller det omsorgssvikt å la barna selv få bestemme hva de skal spise. Men ikke bare foreldrene kan lastes. Dårlig kosthold og fysisk inaktivitet er langt på vei et samfunnsskapt problem. Husk at halvparten av den tiden barna våre er våkne, er de under andres oppsyn enn foreldrenes.

Godt og sunt med skolefrukt

Foto: Marianne Otterdahl-Jensen

Er det ikke nærliggende å tenke at det barna får å spise i barnehagen, påvirker hva barna vil ha hjemme? Hvordan påvirkes barna våre av skolemåltidene? Har elevene god tid til å spise i et trivelig og sosialt miljø? Er det rart at barna ikke utvikler smakssansen og nysgjerrigheten på mat når menyen på SFO veksler mellom spagetti med tomatsaus og tomatsuppe med makaroni? Hva som vises av reklame på TV og internett, vet vi påvirker barnas lyster og ”behov”. Nei, det er alt for enkelt å legge all skyld på foreldrene.

I et debattinnlegg Kreftforeningens generalsekretær nylig skrev, argumenterer hun for ansvaret som politikere bør kjenne på. De har et stort ansvar for å skape et samfunn som gjør det enklere for folk å ta vare på seg selv. I tillegg til informasjon om konsekvenser av våre helsevaner, må det bli enklere å ta de sunne valgene. Hvis ikke de tør å ta grep og iverksetter de strukturelle tiltakene som vi vet virker, vil forekomsten av overvekt og livsstilsykdommer som kreft fortsette å øke. Framtidige generasjoner må få lære – og erfare – at mat er helse, mat er kultur og mat er glede. Det er et ansvar som mange – både politikere og foreldre – bør kjenne på.