Vi får mange typer henvendelser i Kreftforeningen. Pasienter, pårørende og givere skal orientere seg i en jungel av informasjon, tilbud og velmente råd. De skal skille solid kunnskap fra villedende informasjon, de skal skille viten fra antakelser, rådgivere fra selgere og mirakler fra realiteter. Ingen lett oppgave når man er frisk.

Enda mye vanskeligere er det når man er alvorlig syk og leter etter et håp.

Foto: Hege F. Andreassen

Fra tid til annen får vi henvendelser av personer som mener å vite at kreftgåten er løst. Man kan spise seg frisk. Eller man kan trene seg frisk. Eller kanskje kan man tro seg frisk? Forskning burde heretter gjøres på enkeltindivider som har funnet løsningen, innvendes det! Hvorfor skal man forske fram skadelige medisiner og tappende behandlinger når dette kan løses så enkelt?

Så enkelt er det dessverre ikke.

Det drives mye forskning på forholdet mellom kosthold og kreft, sammenhengen mellom fysisk aktivitet og kreft og sammenhengen mellom psyken og kreft. Det måles tydelige eller mindre tydelige sammenhenger, og noen ganger er de entydige nok til at man kan gi noen råd.

Den ene konklusjonen som imidlertid kan trekkes fra all samlet forskning er likevel: Utallige pasienter blir alvorlig syke og dør av kreft, uansett hva de måtte spise, gjøre eller tro. Pasienter har ikke selv skyld i sin sykdom, kreft kan ramme ethvert menneske uansett alder og levesett. Risikoen for kreft øker med økende alder og med usunt levesett, men man kan ikke manøvrere seg fram til et garantert kreftfritt liv.

 At pasienter lever sunt og tar vare på helsen, kan i mange tilfeller bidra til bedring. Man finner også eksempler på at mennesker blir friske mot alle odds, og intet er bedre! Men kreftsyke pasienter blir først og fremst friske av god medisinsk behandling gjennom kirurgi, stråler og medikamenter. Kreft er ingen gåte som kan løses med et trylleslag!

Økt helbredelse og forlengelse av liv er et resultat av nitid og aldri hvilende forskning. Det er resultat av de små brikker som faller på plass i det store biologiske puslespillet. De små forbedringer leses som en sakte og jevnt økende overlevelse på statistikken.

Man skal være åpen for velmente råd, og pasienter skal gjøre det som er i deres makt for å bidra til egen helse og til å bygge seg opp under og etter behandling. Man må likevel ikke tro at det finnes enkle løsninger for krefthelbredelse, og man må ikke tro at et negativt sykdomsforløp kunne vært unngått gjennom egeninnsats.