Kategorier

Ikke overraskende diskuteres virkemidlene i årets røykesluttkampanje ”På tide å slutte?” nå i mange kanaler. Det hevdes at kampanjen til Helsedirektoratet stigmatiserer og uverdiggjør røykere, at røykere plages og mobbes. Skam dere! Kommenterer Marie Simonsen på Twitter og Facebook.

Helsedirektoratets kampanje har skapt reaksjoner.

Helsedirektoratets kampanje har skapt reaksjoner. Illustrasjonsfoto.

Er det slik?

At kampanjen har tøffe budskap er det ikke tvil om, men er det dette som er stigmatiserende? Eller er det slik at journalister og andre med det de skriver, nettopp bidrar til at røykerne kan føle seg stigmatisert? Kanskje skjer det samme som med mannen vi hørte i NRK P2s program om julefeiring, som var fornøyd med å være alene på julaften. Han hadde ikke følt seg ensom før han hørte noen si på radioen at det var synd på sånne som han.

Kampanjen formidler hardt og usminket hva røyking kan forårsake. Virkeligheten er skremmende, som Anne Lise Ryel skriver i et VG-innlegg søndag. Noen av kampanjens kritikere anerkjenner at kampanjene virker, men mener at resultatet, at stadig færre røyker, likevel ikke helliger bruken av denne typen virkemidler. Og hvorfor så mye satsing på røyking? Hva med andre utfordringer, som alkohol eller fedme? Ja, dette er også utfordringer som myndigheten må ta på alvor. Men nå handler det om røykeslutt. Røyking er den viktigste enkeltårsak til sykdom og død som det er mulig å gjøre noe med.

Det er mange som ønsker å slutte å røyke, og som trenger motivasjon for å komme i gang. Vi kan like eller ikke like kampanjefilmene, men de har motivert mange i andre land der filmene har vært vist. Hvis nettopp disse virkemidlene kan gjøre at færre nye unge røykere kommer til og at vi sparer mange liv ved at flere klarer å stumpe røyken, må vi ikke da tåle kampanjen?
Les mer på våre nettsider: På tide å slutte?