Kategorier

Når noen du kjenner og er glad i får en kreftdiagnose, skjer det gjerne noe med deg også.  Det er ikke så lett å vite hva man skal si. Mange blir redde for å si eller gjøre noe galt. Kreft er et vanskelig ord som har mange assosiasjoner ved seg. Man kan tenke seg at kreften  blir som en stor, men usynlig ring rundt den personen. En ring som det er vanskelig å klatre over. Mange blir stående på utsiden av ringen å titte inn. Du aner rett og slett ikke hva du skal si, eller du blir kanskje redd for at det kan skje deg og dine også, og du tror at den redselen forsvinner dersom du trekker deg unna?  Det er ikke så uvanlig å reagere på denne måten.

Allikevel: Mitt råd til deg er at du skal ta mot til deg og klatre over den usynlige ringen. Ta mot til deg og si at du synes det er vanskelig , men at du er der om det trengs. Ta mot til deg og bare vær en venn. Du kan ikke endre situasjonen, men du kan være der sammen med den som er syk. Kanskje var det akkurat det din venn trengte. Kanskje var det at du kom og bare var der. Og jeg vet at når du har tråkket over den usynlige ringen så er den ikke lenger tilstede, den er vekk.

Det kan være tøft  å være pårørende, det kan være tøft å være venn, men dere trenger hverandre.  Sammen blir man sterkere.