Kategorier

På Aftenpostens Si;D på søndag 26.februar setter 14-år gamle Hans Oscar Marstad noen få, men gode og enkle ord på budskap som vi i Kreftforeningen daglig arbeider med å formidle. I 2010 fikk mer enn 26.000 mennesker i Norge kreft. Mange av dem er gamle og det man kan si ved livets ende, men en av dem var moren til Hans Oscar. Mange med henne får kreft i alt for ung alder. Hans Oscar skriver at moren og familien levde sunt, og likevel fikk hun kreft. Det oppleves urettferdig når et familiemedlem får kreft. Og som Hans Oscar så klokt skriver: ”Du kan jo få en diagnose enda du gjør alt du kan for ikke å få kreft”.

Det er sant, vi har ingen garanti. Likevel klarer også Hans Oscar i sitt innlegg å få fram det komplekse i dette, at det er ”en kombinasjon av alt sammen” og at måten vi lever på har noe å si. Anslag basert på statistiske analyser viser at ett av tre krefttilfeller kan unngås med sunne levevaner. Hvem den ene er, kan vi ikke peke ut.

Så hvorfor da leve sunt? Kompleksiteten i dette ligger i å kommunisere hva vi ut fra dagens viten kan gjøre for å redusere vår egen sjanse for å bli syk, samtidig som vi ikke påfører dem som er rammet skyld for sin egen sykdom. Det er en krevende balansegang. Formidling av forebygging av kreft handler om å øke bevisstheten om hva vi faktisk kan gjøre noe med, og hva vi ikke kan gjøre noe med. Kreftforeningen er opptatt av å fremme helse, for vi kan aldri love noen at de ikke får kreft selv om de følger alle råd og anbefalinger. Takk, Hans Oscar, for at du satte ord på dette på en enkel og klok måte.