Kategorier

Jeg leste med interesse innlegget Helsediskettene som får meg til å gråte i Tidsskriftet til den norske legeforening sist uke.

Bente Kalsnes beskriver helsetjenesten som å sette seg inn i en tidsmaskin og reise ti år tilbake i tid, – de enkleste operasjoner som å bestille legetime og håndtere resepter elektronisk er ikke mulig og fastleger sender helseopplysninger på disketter i posten.

Det hyggelige er at Kreftforeningen blir trukket frem som et lysglimt, fordi vi setter pasientene i sentrum med krav om en “egenjournal” som gir pasientene innsyn i alle egne helsedata uansett i hvilket journalsystem de er lagret. Vi mener også at pasientene skal ha mulighet til å legge inn informasjon om seg selv og få hjelp til å håndtere egne helseproblemer ved hjelp av en “egenjournal”.  Det er derfor nødvendig å sette pasientenes rettigheter og behov i førersetet. Teknologien er ikke et mål i seg selv, men et veldig sterkt virkemiddel til å hjelpe den som er syk til bedre å håndtere hverdagen og ikke minst til å samhandle bedre med helsetjenesten. Forskning viser at kreftpasienter har mindre plager av sykdom og mestrer hverdagen bedre hvis de bruker slike løsninger som allerede finnes i Norge. Det er bare å gjøre de tilgjengelig for pasienter.

Fremtiden må gi oss kommunikasjonsmuligheter slik at jeg kan få tilgang på helsepersonell uten å reise til et sykehus, legekontor eller at noen fra kommunehelsetjenesten skal komme hjem til meg. Som et menneske med sykdom ønsker jeg å være så selvhjulpen som mulig, og samtidig ha mulighet til å få en “gammeldags” legetime, bli innlagt på sykehus eller få besøk av sykepleiere og annet helsepersonell når jeg virkelig trenger det. Stikkordet er at helsetjenester i fremtiden kan ytes og formidles på andre og nye måter ved hjelp av informasjons- og kommunikasjonsteknologi.  Vi spår at pasientenes hjem og Internett blir de viktigste helsearenaene i fremtiden.

Men dagens situasjon er det stikk motsatte!  Både pasienter og helsepersonell har liten mulighet til å nyttiggjøre seg selv de enkleste kommunikasjonsløsninger. Vi mener mye kan løses på kort sikt, hvis man vil og legger de nødvendige ressursene i det.

Pasienter og helsepersonell må sette seg i førersetet sammen for å forme og bruke teknologien slik at dette blir en realitet. Ikke minst må politikere og helsemyndigheter ta pasientenes behov på alvor. Vi trenger et lovverk som gir en bedre balansegang mellom pasientsikkerhet og personvernhensyn.  Det må bevilges mer penger til IKT og ikke minst må det stilles krav til endringer i helsetjenesten ved bruk av teknologi.  Ut med disketter og inn med app’er!