Kategorier

I forslag til statsbudsjettet for 2013 gis det ingen midler til gratis skolefrukt eller mer fysisk aktivitet i skolen.  Det er uforståelig med tanke på de folkehelseutfordringene vi står overfor.

Kreftforeningen har gjennom flere år forsøkt å få den sittende regjering til å gjennomføre en helhetlig satsing på helsefremmende skoler. Vi har til gode å se at pengene legges på bordet. Vi vil ha én time daglig fysisk aktivitet for alle elever som ny standard og gratis skolefrukt til alle.

Godt og sunt med skolefrukt. Foto: Marianne Otterdahl-Jensen

Det er en bred opinion som står bak kravet om å gi alle elever én time fysisk aktivitet hver skoledag. Kreftforeningen og en rekke andre organisasjoner står sammen om dette. Meningsmålinger som vi har gjort, viser at det er stor oppslutning om dette i folket, blant både foreldre og lærere. Det er også bred politisk enighet om at tiltaket er godt og vil bidra til å utjevne sosiale helseforskjeller. Å sikre at alle elever, uavhengig av hvor de bor eller hvilken skole de går på, får regelmessig fysisk aktivitet gjennom hele oppveksten, vil gi en enorm folkehelsegevinst. Det vil også gi elevene bedre forutsetning for læring og gode skoleprestasjoner. Vi har kunnskapen. Vi vet hvordan det kan gjøres for å inkludere alle. Likevel, ingen vil ta ansvaret for og betale for ordningen. Hva venter vi på?

I dag er det en forskjellsbehandling av elever når det gjelder tilbudet om gratist frukt og grønt i skolen. Elever på kombinerte barne- og ungdomsskoler og rene ungdomskoler får, mens elever ved rene barneskoler får ikke. En urettferdighet som er enkelt å gjøre noe med. Også her synes politikerne å være enige om at tiltaket er godt. Under budsjettarbeidet i fjor høst ga flertallet i Helse- og omsorgskomiteen tydelig sitt bifall, og imøteser at «ordningen blir utvidet til å omfatte alle elever i grunnskolen». Hvor lenge skal vi vente på at denne ordningen kommer alle elever til gode?

Og mens vi venter øker de sosiale helseforskjellene og sykelighet som følge av overvekt og inaktivitet. Det gjør også utsikten til en mangedoblet kostnad for å behandle følgene. Det er vanskelig å forstå at vi har råd til å vente lenger.