I det siste har vi fått mange innlegg på vår facebookside om e-sigaretter; spesielt om at e-sigaretter er et ufarlig og sunt alternativ til røyking.

Er elektroniske sigaretter (e-sigaretter) skadelige eller sunne? Det vet vi ikke ennå. Enn så lenge mener vi at det er klokt å bruke føre-var-prinsippet. Behovet er stort for å finne ut mer om kvaliteten på de ulike produktene og ingrediensene, i tillegg til mulige helseeffekter og langtidseffekt på røykeslutt. Et viktig prinsipp er at e-sigaretter ikke må markedsføres overfor barn og unge. Det er ingen aldersgrenser i dag, og det finnes produkter med smaker som først og fremst appellerer nettopp til unge; for eksempel jordbær, cola, sjokolade eller bobletyggegummi.

Vi synes det er flott at folk greier å slutte å røyke ved hjelp av e-sigaretter. Grunnen til at vi ikke anbefaler e-sigaretter aktivt ennå, er at langsiktige helsekonsekvenser av å inhalere dampen ennå ikke er kjent. Men vi heier selvsagt på alle som greier å slutte å røyke, på den måten de velger selv.

E-sigaretter er relativt nye produkter på markedet, og tilgangen på vitenskapelige studier om potensielle helsekonsekvenser er derfor begrenset. WHO har advart mot e-sigaretter, og EU-kommisjonen har foreslått å regulere e-sigaretter i tobakksdirektivet, som revideres i disse dager. Norge har en forskrift som forbyr nye tobakks- og nikotinprodukter, inkludert e-sigaretter.

Det tyske kreftforskningssenteret publiserte nylig (mai 2013) en stor oversiktsrapport om e-sigaretter på oppdrag fra EU-parlamentet. Rapporten peker blant annet på at e-sigaretter ikke kan klassifiseres som trygge foreløpig, at forbrukerne ikke får pålitelig produktinformasjon, at væskene i e-sigarettene inneholder ingredienser som kan være helseskadelige ved langtidsbruk, og at noen e-sigaretter ved bruk blant annet avgir kreftfremkallende stoffer. Når det gjelder røykeslutt, oppsummerer rapporten at e-sigaretter kan redusere røyksug og abstinenser, at noen røyker mindre eller slutter pga. e-sigarettene, mens langtidseffekt ved røykeslutt ikke har blitt dokumentert ennå.

Den kjente britiske antirøykorganisasjonen ASH UK har tidligere i år oppsummert at det foreligger lite dokumentasjon om skader, særlig hvis man sammenlikner med røyking. ASH UK mener at e-sigaretter leverer nikotin uten de skadelige giftene man finner i tobakksrøyk og derfor sannsynligvis er et mindre skadelig alternativ til røyking, for de som ikke ønsker å slutte å røyke eller som synes det er svært vanskelig å slutte. Organisasjonen støtter at produktene må reguleres for å ivareta sikkerhet og produktkvalitet, men ønsker ikke å inkludere e-sigaretter i røykfrilovgivningen da de mener at dampen ikke skader andre.

I følge Robert West, professor i helsepsykologi og leder for tobakksstudiene ved London universitetscollege, overtok e-sigarettene i fjor posisjonen som det mest populære nikotinproduktet i England.  Bruken av e-sigaretter har, i følge West, erstattet lisensierte nikotinprodukter – ikke økt – det totale forbruket. I følge professoren kan det se ut til at de som bruker e-sigaretter, er litt mindre motivert for å slutte, at det er mindre sannsynlig at de har prøvd å slutte, at flere menn enn kvinner bruker e-sigaretter, at personer med høyere utdanning er i flertall og at brukerne er mindre nikotinavhengige enn de som bruker nikotinlegemidler (tyggegummi, plaster osv.)

I vårt naboland Danmark blir produktene solgt som et harmløst alternativ til alminnelige sigaretter. Den danske kreftforeningen Kræftens Bekæmpelse krever at myndighetene finner ut av hvem som har ansvaret for å dokumentere hva e-sigarettene inneholder. – De stoffene du puster inn fra en e-sigarett, går direkte i lungene og blodbanene. Vi vet ikke om de er giftige eller kreftfremkallende, sier overlege Inge haustrup Clemensen i Kræftens Bekæmpelse.