I rundt 20 år har Kreftforeningen drevet med systematisk arbeid for å forebygge hudkreft. Hva har skjedd på disse 20 årene? Har vi blitt flinkere til å beskytte oss i sola?

En undersøkelse i 1993 viste at omtrent halvparten av befolkningen hadde blitt kraftig solbrent under oppveksten. Det var ikke mye snakk om å beskytte seg mot solstrålene den gang. «Hvis vi smurte oss, var det gjerne med jordnøttolje», sier mange.

"Ikke gjør som jeg gjorde» var essensen i budskapet til Ragnhild, en fiktiv person i en annonse i 1993. Den skulle gi unge en påminnelse om å ta vare på huden og beskytte seg i sola.

“Ikke gjør som jeg gjorde» var essensen i budskapet til Ragnhild, en fiktiv person i en annonse i 1993. Den skulle gi unge en påminnelse om å ta vare på huden og beskytte seg i sola.

"Det går ikke fortere med trynefaktor, men du vinner i det lange løp", sa Kjetil André Aamodt. Annonsen oppfordret ungdom, spesielt gutter til å bruke «trynefaktor».

“Det går ikke fortere med trynefaktor, men du vinner i det lange løp”, sa Kjetil André Aamodt. Annonsen oppfordret ungdom, spesielt gutter til å bruke «trynefaktor».

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Har de som var unge og i målgruppen for disse annonsene for 20 år siden en annen adferd i sola i dag?

Barn beskyttes
Fortsatt blir mange nordmenn solbrent hvert år. Men vi har blitt flinkere til å beskytte oss, det ser vi i undersøkelser der vi har spurt om folks solvaner. Spesielt har mange foreldre blitt flinke til å beskytte barna sine i sola. Det er bra, for jo færre solskader gjennom livet, jo bedre. Det er disse tilsynelatende uskyldige skadene som kan «hope seg opp», og for noen til slutt føre til hudkreft. Hva som skjer når vi blir solbrent forklares enkelt og godt i denne lille filmen fra den engelske kreftforeningen Cancer Research UK. Den viser at det har betydning hele livet hvordan vi ter oss i sola, også for voksne og for eldre.

«Velg solfaktor, ikke risikofaktor» var budskapet i denne annonsen fra midt på 90-tallet.

«Velg solfaktor, ikke risikofaktor» var budskapet i denne annonsen fra midt på 90-tallet.

Vi har så lite sol
«Vi trenger ikke beskytte oss her i Norden hvor vi har så lite sol» er en kommentar vi stadig hører. Men så er det vel akkurat mangelen på sol som er vår utfordring – vi vil ha mest mulig sol når den endelig kommer! Og da finner vi ikke alltid balansen mellom hva som er sunt og hva som er for mye.

Stadig økende krefttall
Fra at det knapt ble registrert noen tilfeller av føflekkreft på 50-60-tallet, økte tallene raskt i 1970 og 1980-årene. På 90-tallet så vi ingen økning i forekomsten, men så – fra rundt år 2000 fortsetter forekomsten å øke nesten like raskt som tidligere igjen.
Nå er det særlig aldersgruppen over 50 år som rammes. Hallo, dere menn som var unge gutter da Aamot snakket om trynefaktor og å vinne i det lange løp – dere kan bidra til at kurven ikke har steget enda mer når dere fyller 50!

Sterk økning av føflekkreft i Norge. I 2010 var det 1518 nye tilfeller.

Sterk økning av føflekkreft i Norge. I 2010 var det 1518 nye tilfeller.

Enkel oppskrift
Noe av årsaken til at stadig flere får føflekkreft er også at folk lever lenger og at vi er flinkere til å oppdage kreften. Men rundt 90 prosent av tilfellene har sammenheng med sol og solarium, derfor er dette en kreftform som ikke så mange behøver å få.

Oppskriften er ganske enkel for at Norge ikke skal være blant de land i verden som har mest føflekkreft. Nyt sola, men ta også noen pauser fra de sterkeste strålene. Husk at klær gir god beskyttelse, og bruk noe på hodet – spesielt hvis du har lite hår. Og var raus med solkremen når du skal oppholde deg i sola, en hel neve til en hel kropp.

Ha en strålende sommer!