Kategorier

Kreftforeningen har hatt gleden av å dele ut cirka 21 millioner kroner som ble gitt til kreftforskning gjennom Krafttak mot kreft aksjonen i mars i år. I tillegg har vi delt ut 5 millioner kroner gitt i julegave fra Statoil. Det har ikke vært vanskelig å finne verdige mottakere til denne fantastiske summen gitt fra velvillige medborgere!

Personlig tilpasset kreftbehandling
Krafttak-pengene ble samlet inn til forskning på mer personlig tilpasset kreftbehandling. Dette er et svært aktuelt tema, fordi kreft viser seg å være så uendelig mange flere sykdommer enn vi har trodd. Sykdommer som tilsynelatende er helt like, viser seg å likevel være ganske forskjellige når man analyserer dypere. Dette regner vi med er hovedårsaken til at pasienter reagerer så forskjellig på behandlingen som gis. Noen blir friske eller bedre med én type behandling, mens andre blir det av en annen. Selv om det så ut til å være akkurat samme kreftform. Dette gjør det vanskelig for legene å treffe blink med behandlingen de gir, og det fører til at mange pasienter mottar behandling som ikke virker så godt.

Foto: Per Sveinung Larsen

Foto: Per Sveinung Larsen

Et annet problem er at det, når kreften oppdages, er vanskelig å forutsi hvem som vil få et alvorlig sykdomsforløp og må behandles med tungt skyts, og hvem som vil bli friske med mindre behandling. Når tilbakefallet viser seg, kan det allerede være for sent å avgjøre om den tunge behandlingen må til. Så legene trenger bedre verktøy for å tolke sykdommen nøyaktigere på et tidlig tidspunkt. Forskning på dette er svært viktig for å bedre overlevelse, men også for at de som overlever skal ha færrest mulig mén etter sykdommen og behandlingen.

Verdige mottakere
Vi i Kreftforeningen har den krevende, men hyggelige, oppgaven å dele ut pengene på vegne av våre givere. Det er et stort ansvar å gi pengene den aller beste anvendelsen – og å opprettholde tilliten som våre givere har gitt oss. De aktuelle norske prosjektene er blitt vurdert etter mange kriterier: Hva vil funnene gi for pasientene? Hva er sannsynligheten for at prosjektet lykkes? Kan det gjennomføres som beskrevet? Er det de rette menneskene med den riktige kompetansen som skal gjøre dette? Har de det rette utstyret? osv.

For å vurdere dette på en objektiv måte har vi engasjert internasjonale fageksperter fra mange land. De har hver for seg evaluert hvert eneste prosjekt, og deretter sammenlignet og diskutert seg fram til de beste prosjektene. Det var flere prosjekter i toppskiktet, og stor enighet om to vinnere. Den ene er miljøet rundt professor Tone Frost Bathen ved NTNU i Trondheim og det andre er miljøet rundt professor Øystein Bruserud ved Haukeland universitetssykehus i Bergen. De har begge fått meget gode vurderinger, og vi er stolte over å ha så fremragende forskningsmiljøer i Norge!

Prostatakreft
Mange menn rammes av prostatakreft. De fleste får et sykdomsforløp som ikke gir behov for den mest omfattende behandlingen. Noen må derimot behandles aggressivt for å at ikke sykdommen skal utvikle seg. Hvordan skal man sørge for at de som har en dødelig kreftvariant kan plukkes ut tidlig? Det er dette spørsmålet Tone Bathen og hennes samarbeidspartnere har stilt seg gjennom sitt viktige forskningsprosjekt. De vil bruke MR-avbildning for å få en bedre evaluering av kreftens aggressivitet, samtidig som  de vil beskrive molekylære egenskaper i prostatakreft med hhv. høy- og lav aggressivitet. Forskningsprosjektet, som nå får nær fjorten millioner kroner, er kommet i stand gjennom omfattende samarbeid mellom ulike fagdisipliner og bringer teknologer og klinikere nærmere sammen. Dette kan det ble innovasjon av, og vi har store forventninger til at prosjektet vil bringe ny kunnskap som kommer kreftpasientene til gode.

Leukemi
Hos voksne er akutt myelogen leukemi (AML) en aggressiv sykdom. Kraftig cellegift må til, noen ganger så kraftig at pasientene må reddes ved å få immun-stamceller fra en frisk giver. Deres egne immunceller blir ødelagt av cellegiften. Cellegift med stamcelletransplantasjon er den mest effektive behandlingen av sykdommen, men dette er krevende for pasienten og risikoen for dødelige bivirkninger er stor (over tyve prosent). Det vil derfor være et spørsmål om odds for hver enkelt pasient, der bare de som har størst risiko for å dø av sin sykdom, bør få den risikable behandlingen med beinmargstransplantasjon. Det er viktig å utvikle gode metoder for risikoberegning, og det er dette forskningsmiljøet rundt professor Øystein Bruserud har tatt mål av seg til. De får tolv millioner kroner til gjennomføring av prosjektene. De vil også eksperimentere med nye behandlingsstrategier og søke å redusere risikoen ved transplantasjoner. Det er sannsynlig at enkelte pasienter er mer sårbare for slik behandling, og om man kan få metoder for å identifisere de mest sårbare, kan metoden gjøres sikrere.

Takk til alle som har bidratt
Med dette ønsker jeg å takke våre generøse givere i aksjonen Krafttak mot kreft. Dere gjør det mulig å løfte noen enkeltprosjekter som kan bidra til å få fram bedre behandling av enkelte kreftformer. Kunnskapen fra disse prosjektene kan få ringvirkninger også for andre sykdommer. Noen av våre beste forskningsmiljøer vil som følge av dette få et løft som kan gjøre at de vinner også andre konkurransebaserte midler, og på den måten få forsket enda mer. Likeledes vil de ulike forskerne som trekker sammen i disse vinnerprosjektene bidra til kunnskapsutveksling og heving av kompetansen gjennom hele linjen fra pasientens seng til forskningslaboratoriene der grunnlaget for utviklingen legges. Vi har stor tro på at dette vil gi resultater!

Takk!