Blogging er for mange blitt den moderne måten å skrive dagbok på. Alle som har skrevet dagbok vet at det kan være en fin måte å få satt ord på både gode og vonde følelser. Dagboka er det imidlertid bare du som leser i. Der har vi hovedforskjellen på blogging og dagbok.

Er det noe man bør tenke på før man begynner å blogge eller er det bare å «kjøre på» som i dagboka?

Mange kreftpasienter skriver om sykdom, behandling, hverdagsliv osv., og blogging er en enkel måte å få delt tanker, følelser, erfaringer og opplevelser på. Men tenk gjennom et par ting før du begynner. Hvorfor skal jeg blogge? Hva ønsker jeg å dele? Hvem tenker jeg skal lese bloggen min?

Eva-Mari Andersen er en som har fortalt sin krefthistorie som blogginnlegg. Foto: privat

Eva-Mari er en som har fortalt sin krefthistorie som blogginnlegg. Foto: privat

Mange kreftpasienter blir sliten av å måtte gjenta for alle de møter hva de går igjennom, hvordan de har det, om behandlingen virker, om de blir dårlig av cellegiften osv. For å slippe alle spørsmålene begynner de gjerne å blogge slik at venner, bekjente, arbeidskolleger og naboer kan lese i bloggen hvordan de har det og hvordan behandlingen fungerer. Når de da møtes kan de snakke om andre ting. Her har bloggen en kjempefin funksjon som formidler, samtidig som du selv kan få satt ord på det du synes er vanskelig.

Husk likevel at bloggen din kan bli delt videre og lest av mange du ikke kjenner og at du mister oversikten over hvem som vet og mener noe om deg og sykdommen din. De fleste som leser bloggene til kreftpasienter eller pårørende til kreftpasienter gjør det fordi de bryr seg. Enten de kjenner deg eller ikke. De fleste vil deg vel og ønsker at du skal blir frisk eller ha det best mulig i den tiden du har igjen. Men noen kan bli provosert av å lese en blogg. Provosert over at du skjønnmaler virkeligheten, provosert over at du blir frisk mens en de hadde kjær døde av samme diagnose, provosert over at du har mange lesere og får mange kommentarer.

Tenk over hva det vil gjøre med deg å få negative, kanskje provoserende kommentarer. Blir du såret og lei deg? Eller klarer du å tenke at dette egentlig ikke handler om deg?

Forhåpentligvis skal du leve et langt liv etter kreftsykdommen, og bloggen din fra sykdomstiden vil fortsatt være tilgjengelig på internett. Fremtidige arbeidsgivere kan lese den, fremtidige kjærester, fremtidige barn/barnebarn. Det kan gi dem et innblikk i en del av livet ditt som de gjerne vil snakke om, men som du kanskje ser på som et tilbakelagt stadium i livet.

Det finnes altså argumenter både for og mot blogging. Det viktigste er at du tenker over hva det betyr for deg og at du er bevisst hva det kan og vil innebære.

Lykke til!

På nettsiden vår har vi samlet noen personlige blogger om kreft.