Det finnes en side på internett som viser hva som øker risikoen for kreft. Mer presist: Hva som øker risikoen for kreft i følge overskrifter i den engelske tabloidavisen The Daily Mail.  Mye av det som nevnes er godt dokumentert forbundet med risiko for kreft, for eksempel overvekt, alkohol og asbest. Mens andre ting på listen, som det å være venstrehendt, bruk av Facebook, det å få barn, eller å ha lange fingre, er forhold som ikke anses å ha en dokumentert kreftrisiko – bortsett fra hos The Daily Mail da.

En annen hyppig gjenganger fra avissider når det gjelder kreftsammenheng er kaffe. Den ene uken øker kaffe risikoen for å få kreft, mens uken etter kommer oppslag om at kaffe forebygger kreft.

Foto: Hege F. Andreassen

Foto: Hege F. Andreassen

Hvorfor er det slik at avisoverskrifter stadig presenterer de underligste teorier om hva som fører til kreft? Ofte vises det til forskning. Og den vil vi jo gjerne kunne stole på. Min erfaring er at det er to sentrale feilkilder som gjør at forskningsresultater feiltolkes i media. Det ene er at når man studerer et utvalg personer så vil det alltid være noen tilfeldige variasjoner som gjør seg gjeldende. Gjør jeg f.eks en undersøkelse av alle som trener en dag på et treningssenter, kan jeg finne ut at andelen med brune øyne er høyere enn i befolkningen som helhet. Det kunne resultert i overskriften “Brune øyne øker treningslysten”. Men gjentar jeg undersøkelsen en annen dag vil jeg kanskje finne ut at andelen med brune øyne er lavere.  Utslag av tilfeldig variasjon vil være tilstede i de aller fleste typer undersøkelser.

En annen sentral feilkilde er det som på fagspråket betegnes en «spuriøs sammenheng». Her finner man en statistisk sammenheng mellom to faktorer, uten at det er noen reel årsakssammenheng mellom de to. Et klassisk eksempel er studien som fant sammenheng mellom antall storker og antall barnefødsler i ulike regioner i Danmark. Her kunne man trekke konklusjonen at det gamle sagnet om at barna kommer med storken må stemme. Naturligvis er det ikke slik, forklaringen er at det fødes flere barn på landet, der det også er flest storker.

Innen helseområdet har det vært en langvarig debatt om hvorvidt et daglig glass vin fører til økt levealder. Er det en reell sammenheng eller en spuriøs sammenheng? De som hevder sistnevnte vil si at de som drikker et – og kun ett glass vin daglig er personer som i utgangspunktet er friske og med god helse og derfor lever lengre enn de som har et annet drikkemønster.  Med andre ord: Det er ikke glasset med vin i seg selv som fører til god helse, men andre egenskaper som gjør at man både drikker et glass vin, og lever lengre.

Det finnes i dag måter for å ta hensyn til både tilfeldig variasjon og spuriøse sammenhenger innen forskning, men poenget er at vi fortsatt skal være forsiktig med å konkludere ut i fra enkeltstående forskningsresultater. Når vi i Kreftforeningen anbefaler eller advarer mot noe, gjør vi det på bakgrunn av resultater fra flere uavhengige undersøkelser. Bare dersom flere studier oppfyller gitte vitenskapelige kriterier og viser samme resultat, kan vi være sikre på forskningsfunnene.

Så hvis du fortsatt lurer på om det er trygt å ta en kopp kaffe kan jeg fortelle deg følgende: En såkalt meta-studie publisert i det anerkjente tidsskriftet «British Journal of nutrition» gikk gjennom 12 studier om sammenhengen mellom kaffedrikking og dødelighet, og fant at en svak negativ sammenheng . Så selv om det nok ikke er nok dokumentasjon på at kaffe i seg selv forebygger kreft, kan du fortsatt nyte din kaffe med god samvittighet.