Du er vant til å håndtere alle livets utfordringer. Så får du kreftdiagnosen. Du blir pasient. Andre skal ordne opp for deg.

Mange kreftpasienter tar kontakt med Kreftforeningen og forteller hvor vanskelig de synes det er å bli pasient. De ønsker ikke å sitte passive – de vil gjøre det de kan selv for å bli friske. Særlig handler spørsmålene om hvor fysisk aktive de kan og bør være, hvilke kostråd de bør følge og hvordan de kan lære seg å leve med en alvorlig sykdom.

Som kreftsyk har man en viktig oppgave fremfor seg. De siste årene har vi blitt flinkere til å bruke en bredere forståelse av hva rehabilitering er. Nå inkluderer vi i større grad pasientens egen mestringsprosess, blant annet ved økt støtte av pasientens egenmestring, økt innsats på forebyggende og helsefremmende tiltak og utbygging av lavterskeltilbud.

Stortingsmeldingen «Morgendagens omsorg» tar for seg nettopp dette.

Foto: NTB scanpix

Foto: NTB scanpix

I all medisinsk behandling er det et grunnleggende prinsipp at den som tilbys hjelp, skal ha mulighet til selv å vurdere tilbudet og spille hovedrollen i det å bli frisk. Men for å kunne bidra selv, er det jo avgjørende at du som pasient får god nok informasjon om hva du selv kan gjøre gjennom behandlingsforløpet. Du trenger informasjon om hvordan seneffekter kan forebygges, og hva slags type opptrening du kan ha nytte av. Og kanskje også støtte til å akseptere og lære hvordan du kan leve livet etter at kroppen eller energinivået er endret. Det å styrke pasientens muligheter til å gjøre mest mulig selv er viktig for den som er syk, og det er i tillegg samfunnsøkonomisk lønnsomt. Som en av pasientene vi har vært i kontakt med uttrykker det:

“Jeg har fått kreftdiagnose og behandling flere ganger uavhengig av hverandre, den første gangen da jeg var 25 år. Vi har ikke opplevd noen hjelp eller oppfølging lokalt i kommunen, bortsett fra hos fastlegen når jeg har oppsøkt ham fordi jeg er utslitt. Diagnosen som da settes er psykiske problemer, og det løses ved gradert sykemelding. Jeg tenker at et program med fysisk trening og læring/mestring av hverdagen, ville løst mange av utfordringene. (…) “

Kreftforeningen mener at flere må få tilbud om rehabilitering der de bor. Kreftpasienter må få tilbud om hverdagsrehabilitering i kommunen når de er under behandling og når de skrives ut fra sykehus. Alle kommuner bør ha en Frisklivsentral, enten alene eller i interkommunalt samarbeid, med tilbud som omfatter fysisk aktivitet, ernæring, røykeslutt og psykososial støtte. Kreftforeningen jobber også for at det bør finnes en kreftkoordinator som kan tilby samtale og psykososial veiledning i kommunen, og som skal kjenne lokale tilbud. I tillegg ønsker vi at lærings- og mestringssentrene tilbyr mestringskurs tilpasset kreftpasienters behov i kommunene.

Det er viktig at kommunene bygger opp god og tverrfaglig kompetanse på rehabilitering, og at denne tilbys pasienter i alle deler av pasientforløpet.