Eva (36) blogger for oss om det å være mor når man selv har mistet mammaen sin.

eva,bloggerDa jeg gikk gravid kom tankene, følelsene og spørsmålene. Hvordan var jeg som barn? Når fikk jeg mine første tenner? Hva er vanlig når det gjelder sovetider og amming? Jeg hadde selvsagt bøker jeg kunne lese, men min egen historikk hadde jeg ikke tilgang til. Jo da, pappa kunne svare på noe, men som de fleste ektemenn på 1970-tallet var han på jobb og mamma var hjemme med meg. Det var hun som så utviklingen min og som kunne ha fortalt meg så mye, dersom hun hadde vært der.

Det var et savn for meg å ikke ha en mamma å spørre.
Etter at guttene mine var født kom det flere spørsmål…. Hva gjorde vi i vår familie? Hva ville mamma gjort i denne situasjonen? Jeg ønsket selvsagt å kunne videreføre en del av min barndom til mine egne barn.
Som nybakt mamma er man også følsom og legger merke til at “alle andre” har mødre som hjelper til med barnepass og gode råd. “Alle andre” har mødre som strikker søte babyklær.
Men det nytter ikke å sette seg ned og tenke over hva man kunne ha hatt.

Jeg mistet moren min i kreft da jeg var 15 år. Verden raste sammen rundt meg.
Jeg hadde gode venninner som hjalp meg igjennom den vanskelige tiden, og jeg ble tatt inn i varmen hos familien til en klassevenninne fra USA. Likevel måtte jeg bli tidlig voksen. Og det var ofte vanskelig å alltid være fornuftig og ta de såkalte rette valgene. Jeg fikk en ny rolle i livet mitt. Plutselig måtte jeg gjøre mye mer hjemme, som å vaske hus, vaske klær og lage mat. Det var ikke alltid like lett, jeg ville jo samtidig være en normal tenåringsjente. I etterkant ser jeg at jeg tok et enormt ansvar på mine skuldre. Jeg var opptatt av familien rundt meg. Jeg skøyv min egen sorg til side og tenkte mer på at pappa ikke skulle bli deprimert.

Jeg har sikkert gjort og fremdeles gjør feil overfor mine gutter. Jeg burde kanskje visst bedre i noen sammenhenger. Men jeg kan ikke ta alt så alvorlig. Dersom jeg gjør en feilvurdering, så får jeg bare le av det.
Mannen min kan flere kjerringråd enn jeg kan og det er han som er flink å lage mat. Jeg skulle ønske det fantes en husmorskole der jeg kunne lært meg alt jeg ikke kan.

En mamma kan aldri erstattes. Selv om jeg har gode mennesker i livet mitt, som både pappa og svigermor, kan de ikke erstatte mamma.