Kategorier

Nå får kreftpasienter en detaljert oversikt over når de skal undersøkes og når kreftbehandling skal settes i gang.

«Ble sendt fram og tilbake mellom ulike sykehus»
«Forsvant fra venteliste»
«Prøvesvar ble borte»
«Ble kasteball i systemet»

Hvert år mottar vi over 14.000 henvendelser til vår kreftlinje. Svært mange av disse er fra pasienter som er frustrerte og engstelige etter møte med helsevesenet. Vi hører fortellinger om pasienter som har blitt offer for sviktende rutiner, dårlig samarbeid og uklar ansvarsfordeling. De fleste slipper unna med frustrasjon og engstelse. For noen blir konsekvensene verre. Kan vi huske 2015 som året da vi sakte begynte å fase ut ordet kasteball av ordboka? Det er grunn til å håpe på det.

1. januar i år var nemlig en milepæl for kreftpasienter og Kreftforeningens påvirkningsarbeid. Datoen markerte at det endelig ble innført pakkeforløp for fire kreftformer i Norge. Det betyr at pasienter med kreft i prostata, bryst, tarm eller lunge nå vil få en slags bruksanvisning på alt de skal gjennom.  Som statsminister Erna Solberg så fint sa det i nyttårstalen «Det er ikke pasienten som skal være pakken. Pasienten skal få pakken». Og pakken skal gi svar på hvor lenge pasienten kan vente i de ulike stadiene i et sykdomsforløp: Fra det er mistanke om kreft til utredning – fra utredning til diagnose stilles – og fra diagnose til behandling.

Illustrasjonsbilde. Foto: nyebilder.no

Illustrasjonsbilde. Foto: nyebilder.no

For lang ventetid kan gi dårligere resultat av behandling, derfor er hovedmålet med pakkeforløpene å fjerne unødig ventetid. Statsministeren brukte sterke ord da pakkeforløpene ble lansert: «Det dreier seg om liv og død» og «pasientens helsetjeneste». Derfor er det svært gledelig at hele 24 kreftdiagnoser skal få hver sin pakke eller bruksanvisning i løpet av 2015. Kreftpasienter får da en detaljert oversikt over når de skal utredes og når kreftbehandling skal settes i gang. For sykehusene innebærer pakkeforløpene et sett med anbefalte tidsfrister for alt kreftpasienten skal gjennom. Sykehusene er også pålagt å ha en forløpskoordinator, for å sikre logistikk og kontinuitet i pasientforløpet, samt være en kontaktperson for pasienten. I sum vil disse tiltakene bety raskere diagnose, bedre behandling, mindre rot og bedre samhandling. Samtidig får pasienter og pårørende bedre oversikt, forutsigbarhet og forståelse for de ulike trinnene i behandlingen og dermed økt trygghet.

Det er viktig å merke seg at pasientene ikke får rett til behandling innenfor fristen i pakkeforløpene, fristene er normgivende. Men sykehusene skal registrere og måles på om de innfrir de ulike tidsfristene, i full åpenhet, slik at både vi og pasientene kan følge med. Utfordringen er nå at sykehusene tar i bruk de nye bruksanvisningene. For selv om vi har store forventninger er det samtidig for tidlig å si noe om resultatene. Det vi vet er at erfaringene fra Danmark er gode. Der blir nå åtte av ti kreftpasienter behandlet innenfor de anbefalte fristene i pakkeforløpene.

«Nå er vi i startgropen. Det er nå pakkeforløpene skal settes ut i livet, sa helseminister Bent Høie i sin tale til sykehusene i begynnelsen av januar.  Han la til at han har tro på at sykehusene viser sterkt engasjement, godt lederskap og vilje til å gjennomføre. Det har vi også, men vi lover å være en «vaktbikkje».

Mer om pakkeforløp hos Helsedirektoratet