«Som pårørende merket jeg at min samboer hadde et team av folk rundt seg, men jeg hadde ingen. Var han ikke sterk nok til å si fra, hadde ikke min mening noe å si. Jeg var alltid med på møter, men ble verken hørt eller hilst på».

Sitatet er hentet fra Kreftforeningens rapport «Rehabilitering og mestring blant kreftrammede».

Vi møter mange pårørende som etterspør og savner veiledning og samkjøring i alle faser av pasientforløpet. Pårørende tar kontakt med oss for å få konkrete råd, andre tar kontakt fordi de selv er slitne, ikke har noen å snakke med eller trenger å få luftet bekymringer.

Kreft øker i omfang, og flere og flere vil bli berørt i tiden fremover. Stadig kortere opphold på sykehus og mer poliklinisk behandling gjør at et økende antall pasienter med kreft må håndtere konsekvensene av sykdommen hjemme. Da blir de pårørende en viktig ressurs for pasienten.

Foto: NTB scanpix

Foto: NTB scanpix

Dersom pasienten har samtykket til det, er det lovfestet at pårørende kan bli informert om helsetilstanden og hvilken behandling og hjelp den syke får. Man trenger god informasjon og følelsesmessig støtte for å kunne mestre situasjonen som pårørende. Mange kreftpasienter uttrykker faktisk bekymring for sine nærmeste – de trenger å vite at ektefelle/kjæreste/barn blir godt ivaretatt. Det kan lette dem for ansvar og bekymringer.

Kreftforeningens undersøkelse blant kreftpasienter og pårørende viser at kreftpasienter omtaler familie (86 %) og venner (74 %) som de absolutt viktigste hjelperne i kreftrehabiliteringen. Dersom pårørende opplever god støtte, har dette positive ringvirkninger for pasientens helse og velvære.

Det er imidlertid ikke alle kreftpasienter som har pårørende eller nærstående. Undersøkelsen vår viser at de som er enslige melder om flere rehabiliteringsbehov enn de som er i et parforhold. Pasientens sivilstand og nettverk må derfor kartlegges tidlig.

Kreftforeningen er glade for at betydningen av pårørende er nevnt spesielt i Nasjonal kreftstrategi og i Stortingsmeldingen om «Morgendagens omsorg». Vi har i mange år jobbet for at de pårørende skal bli sett og hørt, og vi er svært fornøyd med at dette nå legges vekt på.

Regjeringen har lovet å etablere en opptrappingsplan for rehabiliteringsfeltet. Vi forventer at denne inneholder konkrete tiltak til hvordan pårørende kan få informasjon, veiledning og følelsesmessig støtte. Den bør også inneholde konkrete tiltak rettet mot de som ikke har pårørende eller som mangler et sosialt nettverk rundt seg.