Det er kvinnedagen, og i den anledning ønsker jeg å trekke frem Rosa sløyfe-aksjonen. I tillegg til å spre kunnskap og informasjon, er det en viktig solidaritetsaksjon. Tilbudet til brystkreftrammede i mange andre land er langt dårligere enn i Norge, og ved hjelp av Rosa sløyfe har vi mulighet til å fokusere på internasjonal solidaritet med brystkreftrammede i andre land.

Med midler fra Rosa sløyfe-aksjonen, har Kreftforeningen og Brystkreftforeningen støttet et prosjekt for utvikling av tidlig diagnostikk av brystkreft i La Libertad – en nordlig region i Peru.

Peru har et rimelig velordnet helsesystem. På grunn av et godt gjennomført vaksinasjonsprogram har de fått god kontroll på infeksjonssykdommene. Resultatet er at den gjennomsnittlige levealderen er på vei opp. Dette medfører at kroniske ikke-smittsomme sykdommer som kreft og hjerte-kar, øker. Helsemyndighetene i Peru har derfor besluttet å satse på å bygge opp kreftdiagnostikk og behandling, særlig for brystkreft og livmorhalskreft.

I høyinntektsland har mammografi en dokumentert reduserende effekt på dødelighet. Problemet i lav- og middelinntektsland som Peru, er at dette blir for kostbart og derfor ikke gjennomføres. Den amerikanske organisasjonen PATH har derfor kommet med et alternativ til dette: Å gjennomføre grundig skolering av jordmødre og sykepleiere i tillegg til en informasjonskampanje om brystkreft. Lærer man opp helsepersonellet til å gjøre en god klinisk undersøkelse av brystene, vil dette kunne fungere som et alternativ screening-metode. Målet er å motvirke en dominerende oppfatning om at brystkreft er en diagnose som fører til en smertefull død, og at det ikke er mye å gjøre med det.

Jordmoren Gladys underviser om brystkreft. Foto: Rolf Kåresen

Jordmoren Gladys underviser om brystkreft. Foto: Rolf Kåresen

Organisasjonen PATH har lang erfaring med å innføre screening av livmorhalskreft i lav- og middelinntektsland. Undervisningen av kvinnene i lokalmiljøet blir gjort av jordmødre fra det lokale helsesenteret. En nøkkelperson for å få dette til, er en «promotor». Dette er en av kvinnene i landsbyen, som frivillig og ubetalt, står for å innkalle og motivere kvinnene i landsbyen til helsefremmende tiltak, i dette tilfelle informasjon om brystkreft.

Samtidig underviser helsepersonellet i hvordan man gjennomfører en brystundersøkelse. Når jordmødrene påviser noe de vurderer som mistenkelig, henviser de kvinnene til sykehuset hvor den kliniske undersøkelsen blir gjentatt, og det blir tatt en vevsprøve ved bekreftet mistanke.

Det er helt klare gevinster ved dette prosjektet. Den viktigste er at kvinner hjelper og motiverer andre kvinner til å ta kuler i brystene alvorlig. I tillegg skaper prosjektet en diagnostisering som koster langt mindre penger, samt en behandlingskjede som krever lite ressurser – i alle fall for et land som Peru som har god jordmor- og behandlingsdekning. Det hever også kompetansen for brystundersøkelse og diagnostikk hos leger ved lokale sykehus, noe som har stor verdi i seg selv.

Kan man dokumentere at denne modellen virkelig fører til en reduksjon av antall brystkreftsvulster, har man en modell som med stor sannsynlighet kan overføres til andre land. Og ettersom det står kvinner bak det meste i dette prosjektet, både finansielt og praktisk, kan man virkelig snakke om at kvinner hjelper kvinner med et problem som er økende i disse landene.