For tre måneder siden mistet Christina samboeren sin. Anders døde veldig plutselig. Hjertet sa stopp. Han ble bare 27 år gammel. I denne bloggen deler hun en liste hun har laget – til andre som opplever en stor og altoverskyggende sorg.

Kjæresten min var død. Livet raknet fullstendig på en og en halv time. Jeg satt hjelpeløs igjen og ønsket at noen der ute ville fortalt meg om hva jeg hadde i vente. Fortalt meg om utfordringer jeg ville møte som ikke før hadde vært en problemstilling. En liste som ville gjort et fullstendig kaos om til noe litt mer håndterlig.

Jeg håper du aldri vil befinne deg i samme situasjon, men om du gjør det, vit at du har min dypeste medfølelse og at jeg håper dette hjelper deg et lite stykke på veien.

christina,blogger
1. Skriv lister!
Du vil få «sørgehjerne». Det er hjernens måte å beskytte deg på fra for mange inntrykk, og er helt normalt. Med tid vil brikkene falle på plass igjen. Praktiske gjøremål er fort å glemme. Det blir mye du må forholde deg til fremover. Lag deg et system som fungerer for deg.

2. Gi kroppen næring!
Du vil ikke eie matlyst. Du kan også oppleve at magen ikke spiller på lag og føle deg kvalm og uvel. Sorg er altoppslukende. Om du ikke spiser eller drikker vil du fungere enda dårligere enn du allerede gjør. Prøv å ta vare på kroppen din. Spis det du makter, og drikk rikelig. Du blir fort dehydrert av alle tårene som faller.

3. Søvn er viktig
Noen mister søvnen, mens andre prøver å sove seg igjennom kaoset. Man kan til tider føle at man ikke er tilstede i egen kropp. Lite søvn, minimalt med mat og drikke + en bunnløs sorg er ingen god kombinasjon. Den kortsiktige løsningen ble for meg innsovningsmedisiner. Det er viktig å tenke at dette kun er for midlertidig bruk og at man må lære seg å sove på egen hånd. Jeg lærer enda.

4. Kontakt fastlegen din
Fastlegen vil gi deg råd og veiledning. Du kan få sykemelding og du kan få medisiner om du trenger dette. Du kan også bli henvist videre til andre instanser.

5. Alle reaksjoner man får er helt normale
Sinne, sorg, angst, frykt og til og med latter. Det er ingen fasit på hvordan man reagerer. Og alle følelser kan forventes.

6. Skriv ned det du føler
Slik får du et utløp for tanker du har. Vær helt ærlig når du skriver. Ved å skrive ned tanker og følelser får du det ut av hodet og ned på arket.

7. Sett grenser for deg selv overfor andre
Du bestemmer hvem du vil snakke med og når. Du bestemmer om du orker besøk og hvor ofte. Det er ingen fasit på dette og man må finne ut hva som fungerer for seg selv. Jeg hadde ett besøk eller én telefonsamtale om dagen med de aller nærmeste, de som var litt utenfor ble ikke prioritert fordi jeg hadde ikke kapasitet til det. Er det ordentlige venner, så er de der fortsatt når du orker. Og hvis ikke, er de ikke verdt det. Om du mottar meldinger med kondolanser og støtte så holder det med å sende tilbake et hjerte. Du trenger ikke forklare hva som har skjedd og har heller ikke meldeplikt til andre.

8. Ta ansvar for informasjon på sosiale medier
De fleste av oss kommuniserer med hverandre på sosiale medier. Tenk på at du kanskje vil være den som informerer om din kjæres bortgang og at du bør gjøre det før noen andre får sjansen. Skal dette deles på Facebook, er det riktig at denne informasjonen kommer fra de nærmeste og ikke noen utenforstående. Selv om det er en plattform man egentlig ikke skal trenge å ta hensyn til.

9. Bruk dem rundt deg
De vil gjerne hjelpe til. Forklar hva du trenger, om det kun er besøk, lage mat, gå tur med hunden eller passe barn. Det er godt å ha flere nære man kan støtte seg på når hverdagen normaliserer seg for alle andre. Det er også godt å få bekreftelse på de avgjørelsen du skal ta er riktige. Ta imot hjelp! Det finnes sorggrupper. Det finnes andre som har vært igjennom det samme som deg og det er kriseteam i kommunen som kan følge deg opp. Det kommer en tid etter at begravelsen er ferdig der alt blir stille og sorgen virkelig begynner. Det er da man virkelig trenger veiledning f veien videre.

10. Hold fast i de små tingene du mestrer i hverdagen
Stå opp, kle på deg og lag deg noen enkle rutiner som du klarer å forholde seg til. Selv de små detaljene gir en form for mestringsfølelse og blir viktig på veien videre.

Lykke til kjære deg. Jeg heier på deg!

Christina Meyer har også sin egen blogg: sorgdagboken.com