Ida (28) lever med kreft. Og har valgt at det livet hun lever skal være så rikt som mulig. 

Det er ingen hemmelighet. Jeg har uhelbredelig kreft, som legene sier. Jeg sier jeg lever med kreft – kronisk.

ida, bloggerJeg var nyutdannet sykepleier, kone, småbarnsmor til en toåring, gravid med nummer to og hadde et nybygd hus tilpasset en stor småbarnsfamilie. Den dagen jeg fikk brystkreftdiagnosen på overlegens kontor raste verden min sammen. Men dette skulle jeg og familien min fikse, dette skulle gå bra, det hadde jeg bestemt.

Så gikk det slag i slag; abort, cellegift, operasjon, strålebehandling og hormonbehandling. I to år så alt fint ut før jeg høsten 2013 etter lengre tid med stivhet i nakke fikk diagnosen «brystkreft med spredning til skjelettet.» Plutselig var ikke det jeg hadde opplevd tidligere så alvorlig. Nå var det alvorlig. Dødsalvorlig. Jeg blir nok ingen gammel dame som mine oldemødre. Jeg får et ganske kort liv. Men jeg kan ha et rikt liv.

Noen ganger har jeg fått spørsmålet om jeg har noe jeg må gjøre før jeg dør. Jeg svarer “egentlig ikke”. For det jeg drømmer om er mange gode dager med de menneskene jeg elsker aller mest. Det jeg drømmer om i denne verden er å gå til topps i eget liv. Når den tiden kommer at jeg ligger for døden vil jeg kunne beundre utsikten fra toppen, og  se alt det vakre, spennende og skumle jeg har opplevd på veien.

Jeg liker å tenke på livet som en topptur. Når jeg legger ut på tur møter jeg på mye underveis. Det kan være en grusvei, steinrøys, myrheng, bratt sti, dyp dal eller farlig skrent. Alt dette er med på å gi en innholdsrik og flott tur. På livets topptur vil jeg ha kjent på alle følelser, som glede, sorg, opprømthet, sinne, kjærlighet, frykt og fred.

I nattens mulm og mørke kan de tunge tankene komme snikende. Jeg kan være redd for fremtiden, bekymret for min mann, mitt barn og mine nærmeste. Men jeg kan også fylles av en dyp takknemlighet for livet og for at jeg er så heldig å kunne elske. Det er dette som er livet, disse smertefulle kontrastene. Jeg vil fylle dagene med alt godt som kommer min vei og ønske alle gode forandringer velkommen i mitt liv. For det er min drøm:  Å nå toppen i mitt eget liv.

Ida har også en egen blogg: Livets opptur