Kategorier

Etter kreftbehandlingen har Jørg hatt problemer med å leve det livet han var vant til. Samtidig opplever han at vennene hans ikke helt vet hvordan de best skal stille opp. Han deler sine tanker om den nye hverdagen.

I blant føler jeg at jeg har mistet en del venner til kreft. Ikke fordi de har kreft, men fordi jeg har. Da jeg fikk diagnosen min, var det mange som tilbød seg å hjelpe. “Si hva du trenger hjelp til, vi er der…” sa de. Men jeg visste ikke hva jeg skulle be om. Jeg ble invitert til en del fester, men hadde ikke nok energi til det under behandlingen. Etter behandlingen måtte jeg takle fatigue, som i mitt tilfelle betyr at jeg mangler evnen til å håndtere for mange sanseinntrykk samtidig. Fester, konserter, tur til kjøpesenter eller på byen er tøft. Det ser kanskje ikke sånn ut, men jeg er sliten. Og når det skjer for mye for fort, blir det vanskelig for meg. Det tar en stund å akseptere ens begrensninger, og levemåten man trenger for å klare seg gjennom dagen. Og når jeg endelig hadde funnet ut av det, og hadde lært å akseptere diagnosen min, hadde folk flest sluttet å prøve å få tak i meg.

Jeg satte derfor opp en “oppskrift” for hverdagen min:

– korte turer i skogen
– ta en kopp te
– se en film
– spille kort
– dra på fisketur

Her er jeg sammen med hunden min, Whiskey

Her er jeg sammen med hunden min, Whiskey

Det er viktig med gjøremål som gir meg muligheten til å kjøre hjem på kort varsel og legge seg ned på sofaen, der jeg føler at jeg har kontroll. Jeg er glad jeg har de vennene jeg har, og skulle ønske at denne oppskriften på hva som passer i min hverdag gjør det lettere for dem å ta kontakt.

Les også vårt blogginnlegg om å være kreftoverlever: Fra syk til frisk, eller?

Mer om psykiske reaksjoner