Nordmenn får stadig bedre helse. Helt siden vi startet å måle befolkningens sunnhet på 1800-tallet har vi hatt en relativt jevn og rask bedring. Vi lever lenger, sunnere og er mer tilfreds med egen helse enn noensinne før. Store medisinske fremskritt og økt kunnskap om kropp og sunnhet har nådd frem til befolkningen og gjort den norske gjennomsnittshelsen bedre enn noensinne. Vi er i verdenstoppen i helse, men betyr dette at det går like bra med alle?

Nei, det gjør dessverre ikke det. Ulikhetene i helse-Norge er faktisk større enn noen gang. Figur 1 viser hvordan kreftdødeligheten har utviklet seg i forhold til utdanningsnivå og det er enkelt å se at gapet øker. Hvis vi sammenlikner personer med lang utdanning og høy inntekt med de som har kort utdanning og lav inntekt, ser vi: Til tross for at begge grupper har hatt bedring i helse har det gått raskere for den første gruppen. På denne måten har de «dratt i fra» resten av befolkningen og det er skapt et helsegap mellom ulike grupper i Norge. Den veldig gode helsen til noen grupper drar opp gjennomsnittet og skjuler at enkelte grupper har større utfordringer. Hvis vi for eksempel kun ser på menn med grunnskoleutdanning i Norge har de faktisk like lang gjennomsnittlig levealder som mennesker født i Libya eller Ecuador. Hvorfor er det slik at noen grupper har så dårlig helse, selv i Norge?

Kreftdøde per 100 000 personer per år etter utdanningsnivå, voksne 25 år og over.

Kreftdøde per 100 000 personer per år etter utdanningsnivå, voksne 25 år og over.

Det er mange årsaker til dette. Vi vet blant annet at grupper med kortest utdanning røyker mer, er mindre fysisk aktive og spiser mer usunt. Det er vanskelig å si hvorfor, men det betyr uansett at vi må legge til rette for og fremme en sunnere livsstil akkurat for disse gruppene. Livsstilsårsaker kan likevel ikke forklare alt. Om vi ser for oss Per, som har lang utdannelse og høy inntekt. Han har nøyaktig lik livsstil som Knut, med kort utdannelse og lav inntekt. Per vil likevel, statistisk sett, ha bedre helseutsikter. Blant årsakene til dette er at gruppen med lang utdannelse og høy inntekt oppsøker lege raskere for alvorlige symptomer, starter raskere med utredning, følger behandling oftere og har mer kunnskap om egen helse og sykdom. Slik er det, men slik trenger det ikke å være.

I Kreftforeningen tenker vi på disse sosiale ulikhetene i alt vi gjør – alle skal ha like utsikter for helsen sin, uavhengig av inntekt og utdanning. Den beste løsningen tror vi er å vise folk i alle aldre og i alle livssituasjoner hvordan de selv kan ta gode valg for et friskere liv. Samtidig må vi noen ganger rette større oppmerksomhet mot utsatte grupper, for eksempel når vi har gitt 5 millioner kroner til forskning på kreftsykdommer hos innvandrere i Norge, for å sikre oss at alle får det samme gode resultatet.

Dette helsegapet er et menneskeskapt problem, nå er det på tide at vi fikser det også!