Et vindu inn til kreftsvulsten

En kreftsvulst trenger næringsstoffer fra blodet på samme måte som resten av cellene i kroppen vår. Men kreftcellene kan også påvirke nye blodårer til å vokse nærmere svulsten, og sikre seg sin egen forsyning av oksygen og energi.

Jon-Vidar Gaustad ved et mikroskop på laboratoriet. Gaustad er forsker ved avdeling for Strålingsbiologi ved Oslo Universitetssykehus.

–  Målet med forskningsprosjektet mitt er å undersøke om man kan hindre blodåredannelse i føflekkreft, forteller Jon-Vidar Gaustad. Han er forsker ved avdeling for Strålingsbiologi ved Oslo Universitetssykehus.

Hvert år får over 1500 personer i Norge føflekkreft. For de fleste er prognosene gode, men om kreften oppdages sent er diagnosen langt mer alvorlig. Det er viktig å forstå hvordan denne krefttypen utvikler seg, og bruke kunnskapen til å finne nye behandlingsmetoder.

For å studere hvordan blodårene til en kreftsvulst påvirkes av nye medikamenter, må forskerne observere hvordan kreftcellene og blodårene utvikler seg sammen.

– Vi kan sette inn et lite glassvindu i huden til musene vi jobber med. Gjennom vinduet kan vi se hvordan kreftsvulsten vokser, hvordan den danner blodårer og hvordan blodårene påvirkes av behandling, forteller Gaustad.

Med et enkelt mikroskop kan Gaustad og kollegaene hans ta bilder av kreftsvulsten, og observere hvordan den utvikler seg under vinduet.

 

« Disse eksperimentene synes jeg er veldig spennende fordi jeg kan se rett inn på kreftsvulsten og se hva som skjer. »

Slik ser svulsten ut under et glassvindu.

Det første bildet (Dag 0) ble tatt da kreftcellene ble plassert i huden på musen. De neste bildene viser hvordan kreftsvulsten vokser og danner blodårer (Dag 3-10). På det siste bildet (Dag 10) har kreftsvulsten dannet et nettverk av blodårer som sikrer tilførsel av oksygen og næringsstoffer.

En del av forskningsprosjektet handler også om å finne nye metoder for å måle hvordan blodårene og kreftsvulsten utvikler seg og responderer på behandling.

– Nå for tiden undersøker jeg om MR-avbildning kan brukes til å måle effekten av medikamenter som hindrer blodåredannelse, sier Gaustad.

Ettersom kreftpasienter avbildes med MR for å gjøre presise diagnoser, vil det være nyttig om dette instrumentet også kan brukes for å måle effekten av behandlingen.

Hvordan blodårer vokser rundt en kreftsvulst er en sammensatt prosess. Kreftcellene har mange måter å påvirke nærområdet sitt på, og dersom det ene signalet blir blokkert, kan et annet ta over.

– For å lykkes med å hindre blodåredannelse i kreftbehandling må vi forstå denne kompleksiteten og finne strategier for å hindre flere signaler fra kreftcellene samtidig, forklarer Gaustad.

– Som kreftforsker er det også spesielt hyggelig at finansieringen kommer fra Kreftforeningen. Det er en anerkjennelse av at forskningsprosjektet mitt er viktig, avslutter Gaustad.

 

I denne serien ønsker Kreftforeningen å vise frem noen av de yngre forskerne vi støtter. Noen jobber med grunnforsking, noen forsker på vevsprøver fra pasienter, andre gjennomfører kliniske studier og noen undersøker pasienter etter endt behandling. Denne bredden er styrken i det norske miljøet av kreftforskere. Ikke alle kan gjøre alt, men sammen legges puslespillet bit for bit.