Kategorier

Overfører kunnskap fra en suksesshistorie til andre kreftformer

Selv om det finnes effektiv behandling for flere av blodkreftsykdommene, betyr ikke det at forskerne er ferdige med undersøkelsene sine. Og når en behandling virker, er det ikke dermed sagt at forskerne vet hvorfor. Denne uken har vi intervjuet Stig Ove Bøe.

Kreftceller fotografert mens de gjennomgår celledeling. DNAet er farget i rødt, og et bestemt protein er farget i grønt. Foto: Stig Ove Bøe.

Bøe er forsker ved avdeling for medisinsk biokjemi ved Oslo Universitetssykehus. Han forsker på en av typene av leukemi, kalt akutt promyelosytt leukemi (APL). Sykdommen fører til en opphopning av umodne hvite blodceller i kroppen, og pasientene blir slappe, slitne og tungpustede. Heldigvis kan tilstanden effektivt behandles med tilførsel av retinsyre (A-vitamin) eller grunnstoffet arsen.

–  Vi forsker på de underliggende molekylære mekanismene i APL. Målet vårt er å forstå hvordan man kan overføre de terapeutiske konseptene til andre krefttyper som foreløpig har en dårlig prognose, forteller Bøe.

Foreløpig har forskningen hans gitt flere hypoteser som skal testes i laboratoriet. Blant annet viser resultatene at kreftceller deler seg annerledes enn friske celler. Normale celler deler seg asymmetrisk (de to dattercellene får ulike egenskaper), mens mange kreftceller deler seg symmetrisk (dattercellene får like egenskaper).

– Den ukontrollerte celledelingen man ser i kreftceller skiller seg på mange måter fra den kontrollerte celledelingen som foregår i normalt, friskt vev. Vi tror behandling av APL kan rettes mot reguleringsmekanismer som styrer forholdet mellom asymmetrisk og symmetrisk celledeling, sier Bøe.

Stig Ove Bøe er forsker ved Oslo Universitetssykehus

I tillegg til å skrive forskningsartikler og veilede studenter og andre forskere i gruppen, er målet å utvikle eksperimentelle systemer der det er mulig å teste hvordan behandling mot APL påvirker både friske celler og kreftceller.

– Vi ønsker å forstå hvilke komponenter i dagens APL-terapi man i framtiden kan gjøre nytte av ved behandling av andre kreftformer. Dersom dette lykkes er gevinsten veldig stor. Om ett eller to år vil vi kanskje ha svar på disse spørsmålene, sier Bøe.

At behandling som fungerer for en krefttype kan overføres til en annen er ikke bare aktuelt for blodkreftsykdommer, men gjør også at pasienter med kreftsvulster i ulike vev kan få samme behandling. Et viktig ledd i persontilpasset behandling er å se sammenhengen mellom ulike pasientgrupper samtidig som man gir rett behandling til den enkelte pasient.

– Støtten fra kreftforeningen betyr svært mye for meg personlig og for arbeidet vi gjør i min forskningsgruppe. Støtten som gis til yngre talentfulle forskere over en lang tidsperiode er svært viktig for at vi skal kunne etablere oss som selvstendige forskere og gruppeledere, avslutter Bøe.

 

I denne serien ønsker Kreftforeningen å vise frem noen av de yngre forskerne vi støtter. Noen jobber med grunnforsking, noen forsker på vevsprøver fra pasienter, andre gjennomfører kliniske studier og noen undersøker pasienter etter endt behandling. Denne bredden er styrken i det norske miljøet av kreftforskere. Ikke alle kan gjøre alt, men sammen legges puslespillet bit for bit.