Kategorier

Lungekreft: Årsak og virkning

Helt siden Aristoteles har man diskutert forholdet mellom årsak og virkning, kausalitet på fagspråket. Idéhistorikere får ha meg unnskyldt for lemfeldig omgang med metafysikken, men jeg mener begrepet nå har fått en ny bevisrekke: Tobakksforebyggende tiltak og påfølgende røykenedgang som årsak, og færre tilfeller av lungekreft som en svært gledelig virkning.

Da de nye krefttallene ble lagt fram ble nemlig en milepæl nådd. For første gang i «moderne tid» ser vi en tydelig nedgang i antallet lungekrefttilfeller.

Å utvikle kreft tar tid. Det er røykingen i tidligere tiår som gjør at lungekreft er blant de fire største kreftformene i dag. Men endelig kan vi registrere at pilene peker riktig vei: nedover.
Bare de siste 10 årene er dagligrøykingen i befolkningen halvert, og er nå nede i 13 prosent. Nedgangen tilsvarer en folkemengde på 400.000. Og enda mer gledelig: Blant de unge i alderen 16-24 år, kan røyketallene halveres enda en gang. Med 5 prosent unge røykere, ser vi konturene av en røykfri generasjon. Derfor kan vi også med stor grad av sikkerhet si at lungekreft vil marginaliseres som kreftform de neste 20-30 årene.

Det er mye vi ikke vet om årsakene til kreft, men en ting er vi bombesikre på: Sammenhengen mellom røyking og lungekreft. 85 prosent av lungekrefttilfellene skyldes røyking.
Det er et tragisk faktum at lungekreft også er den kreftformen som tar flest liv. Mens stadig flere overlever kreftsykdom generelt, er bildet dessverre et ganske annet for lungekreft. I snitt dør det seks nordmenn hver eneste dag av lungekreft. Det er en hver fjerde time. Et skremmende tall. Og totalt unødvendig.

I 2013 fikk nesten 3000 nordmenn diagnosen lungekreft. 85 prosent av dem, eller om lag 2500 , kunne altså vært unngått hadde det ikke vært for tobakken. Enkeltskjebner med store lidelser, tap av livskvalitet og leveår.

Og dette gjelder altså bare lungekreft. Totalt dør hele 6600 nordmenn av tobakkrelaterte sykdommer hvert år. Hadde det dødd like mange i trafikken – 18 om dagen – er jeg sikker på at det hadde kommet pålegg om at alle landets veier skulle rettes ut og pakkes inn i bobleplast. Når det gjelder å innføre dokumenterte tobakksforebyggende tiltak finnes det derimot politikere som mener det er å ta friheten fra folk. Forstå det den som vil. Eller kan.

Nedgangen i røyking har ikke kommet «rekende på ei fjøl». Dette er resultat av et langsiktig arbeid hvor Kreftforeningen har vært en pådriver helt siden 1950-tallet. Da røykte 70 prosent av norske menn og 30 prosent av damene. Og det i god tro.

Så kom en banebrytende rapport fra den amerikanske helsedirektøren i 1964 som fastslo at lungekreft og hjerte- og karsykdommer har sammenheng med røyking. Rapporten fikk stor oppmerksomhet i Norge. Stortinget ba et utvalg se på tiltak mot røyking, og i 1967 anbefalte de innføring av reklameforbud, helseadvarsler og informasjons- og røykesluttiltak.
I 1973 vedtok Stortinget Tobakkskadeloven med reklameforbud, påbud om helseadvarsler og 16 års aldersgrense. Vi var først i verden. Slik plasserte Norge seg i førersetet i det tobakksforebyggende arbeidet. I tiårene som fulgte, kom endringer i loven som ga oss røykfrie transportmidler og lokaler, røykfrie serveringssteder, bildeadvarsler og forbud mot synlig oppstilling av tobakk, og nå sist forslaget om reklamefrie tobakkpakninger, som jeg inderlig håper helseministeren får flertall for i Stortinget.

Like viktig som å hindre rekruttering av nye røykere, er å hjelpe flere til å slutte. Fire av fem røykere ønsker faktisk selv å stumpe røyken, og det er aldri for sent. Dem må vi hjelpe. Å gjøre røykesluttprodukter billigere, eller til og med gratis, er en mulighet som bør vurderes.

Tobakkforebyggingen må fortsette med uforminsket styrke. Årsaken? Fordi den har en klar virkning. Lungekrefttallene er fasiten.