Kategorier

En kvinne med evig liv

Henrietta Lacks er en av kreftforskningens store profiler. Hun har vært en essensiell bidragsyter i arbeid som har ført til mer enn en Nobelpris. Men det fikk hun aldri vite selv.

HeLa-cellene har bidratt til en medisinsk revolusjon

På en gravstein i Virginia i USA kan man lese følgende:
“Henrietta Lacks August 01, 1920 – October 04, 1951. In loving memory of a phenomenal woman, wife and mother who touched the lives of many. Here lies Henrietta Lacks (HeLa). Her immortal cells will continue to help mankind forever. Eternal Love and Admiration, From Your Family”.

Henrietta Lacks er en av kreftforskningens store profiler. Hun har vært en essensiell bidragsyter i arbeid som har ført til mer enn en Nobelpris. Men det fikk hun aldri vite selv.

Henrietta var kreftpasient og under et legebesøk i 1951 ble det tatt en celleprøve av kreftsvulsten hennes. På den tiden hadde man lenge prøvd å få kreftceller til å vokse utenfor kroppen slik at man kunne bruke dem i forskning. Det hadde man aldri klart å få til inntil Henrietta Lacks kom til klinikken. Men cellene til Henrietta viste seg å ha spesielle egenskaper. De vokste og delte seg, selv i laboratoriet. Cellene var udødelige.

Disse cellene ble til det alle kreftforskere i hele verden i dag kjenner som HeLa-celler.

Et av de viktigste verktøyene en kreftforsker har, er muligheten til å eksperimentere med levende celler i laboratoriet. HeLa-cellene var de aller første kreftcellene fra et menneske som ble til en udødelig cellelinje. De gjorde det mulig å teste teorier i et levende modellsystem. Moderne kreftforskning baserer seg fremdeles på teknikkene som ble grunnlagt med HeLa-cellene på 1950-tallet.

HeLa-cellene har bidratt til en medisinsk revolusjon. De har allerede lagt grunnlaget for hormonterapi for brystkreft, cellegift, behandling for blodkreft og genkartlegging. Blant annet.

I dag har kreftforskerne mange ulike cellelinjer til rådighet. Det finnes brystkreftcellelinjer, prostatakreftcellelinjer, blodkreftcellelinjer og så videre. Cellene brukes for eksempel til å studere signaler i cellene, til å finne genfeil eller til å teste nye medisiner. Alle viktige verktøy for at kreftforskerne skal komme enda lengre i sin søken etter kunnskap som kan komme kreftpasientene til nytte.

Arven etter Henrietta Lacks har altså fått enorm betydning for moderne kreftforskning.

Nå skal det sies at historien om Henrietta Lacks ikke er uten kontrovers. Henrietta Lacks visste ikke selv om celleprøven som ble tatt den gangen. Hun døde av sin kreftsykdom i 1951, uvitende om at hun var gitt evig liv i laboratoriet, noe som i ettertid har satt fokus på forskningsetikk. Der har vi heldigvis kommet mye lengre i løpet av de nesten 60 årene som har gått.

Takket være Henrietta har altså kreftforskningen kommet et langt stykke på vei siden 1951. Og takket være Henrietta har vi verktøyene til å komme enda lengre.

Her immortal cells will continue to help mankind forever.