Kategorier

Derfor anbefaler vi ikke nasjonal PSA-screening – ennå

Ingenting hadde vært bedre enn om vi fikk en god og presis test som avdekker prostatakreft.  I dag er det dessverre ofte slik at en PSA-prøve gir flere spørsmål enn svar. Får vi bedre diagnostiske verktøy for å skille mellom aggressive og sakte voksende svulster, er vi de første til å be om et nasjonalt screeningprogram. 

I november er det menn og kreft som løftes frem i Kreftforeningen

Det er viktig å understreke at denne holdningen til PSA-screening er basert på dagens forskning og anbefalingen til majoriteten av fagmiljøene. Det er bred enighet om at ulempene knyttet til overbehandling er større enn en mulig gevinst. Noen studier viser en liten reduksjon i dødelighet av prostatakreft, noen studier finner ingen slik effekt, og ingen studier – oss bekjent – har funnet en effekt på totalt dødelighet. Alle studiene bekrefter en omfattende overbehandling.

Prostatakreft er Norges hyppigste kreftform med over 5000 tilfeller hvert år. I tillegg til at rundt 1000 menn dør, gjennomgår mange inngrep og behandling som ofte kan innebære plagsomme bivirkninger som inkontinens og impotens. Med all form for screening er det en viss fare for overbehandling. Å fjerne en kul i brystet, en polypp i tarmen, eller å foreta en konsering på livmorhaslen etter påvist celleforandring, kan selvsagt også gi komplikasjoner, men inngrepene er mindre omfattende, og har sjelden  innvirkning på livskvaliteten.  Et ødelagt sexliv og å måtte gå med bleie på grunn av inkontinens, kan derimot få store konsekvenser både i det private og  sosiale liv. Noen ganger kan ingen behandling være det beste, men da må vi kunne være trygge på at de aktive overvåkningsprogrammene er gode.

PSA er en blodprøve som måler konsentrasjonen av såkalt prostataspesifikt antigen i blodet. Hovedproblemet med testen, er at nivået av PSA i blodet ikke nødvendigvis henger sammen med  hvor farlig en kreftsvulst er. Høy verdi kan også ha sammenheng med andre forhold, for eksempel en betennelsestilstand. På samme måte kan en lav PSA-verdi heller ikke utelukke at man har prostatakreft. Testen skiller også dårlig mellom den aggressive og dødelige kreften og den «snille og sovende» varianten. PSA-prøven kan både gi falsk alarm og falsk trygghet.

Vi i Kreftforeningen vil derfor støtte forskningsprosjekter som jakter nye og bedre biomarkører som forhåpentligvis kan gi oss det screeningverktøyet vi ønsker oss.

Heldigvis forskes det intenst på dette, blant annet finnes det et svært spennende prosjekt i Sverige. Nesten 60.000 menn mellom 50 og 69 år fra Stockholm deltok i studien, og resultatene ble publisert i det anerkjente medisinske tidsskriftet Lancet Oncology.  Den nye testen vil kunne redusere behovet for unødvendige vevsprøver grunnet falsk alarm, samtidig som det blir enklere å oppdage pasientene som trenger tett oppfølging. I stedet for å bare måle PSA i blodet, inkluderer den nye testen målinger av flere nye biomarkører. Ved å samle kunnskap om genetiske endringer og endrede nivåer av kreftrelaterte proteiner fra andre forskere, kan de sette sammen en mer robust metode.

Les mer om forskning på nye biomarkører.

Menn som har familiær opphopning av visse typer kreft bør imidlertid få tilbud om tett oppfølging allerede i dag. Rundt 5-10 prosent av alle menn som får prostatakreft, har arvet den. Selv om myndighetene anbefaler at disse mennene sjekker sin PSA jevnlig, foreligger ingen bestemte program eller standardiseringer av en slik praksis.  Det bør innføres.

Nesten en halv million personer har sett sett filmen vår  og over 70.000 har klikket seg inn på quizen. Det er helt fantastisk. Undersøkelser viser  nemlig at kunnskapen om  Norges hyppigste kreftform er for lav, og kampanjen #3minutter skal forhåpentligvis få flere til å tenke igjennom og lære seg hva prostatakreft er, og hvilke dilemmaer som kretser rundt både oppdagelse, diagnostisering, behandling og eventuelle effekter av behandlingen.  Vi håper også mange har blitt beroliget. Målet med kampanjen er ikke at alle skal løpe til legen og be om PSA. På sosiale medier går diskusjonene om nettopp dette. Enkelte mener at vi i Kreftforeningen og mange leger har et for defensivt forhold til PSA. «Hadde jeg ikke tatt PSA er det ikke sikkert jeg hadde levd i dag», er en vanlig uttalelse.

Vi har forståelse for at slike kommentarer kommer, og for den enkelte det gjelder er dette sannheten, men som vi skriver innledingsvis; I  et samfunnsperspektiv der vi tar for oss hele den mannlige befolkningen er det per i dag  ingen gevinster å hente på overlevelse. Tapet i form av senskader er større. Derfor er det viktig at du, om du vurderer PSA, får en grundig gjennomgang av fordelene og ulempene ved å ta en eventuell test.

Mens vi venter på en bedre verktøykasse, handler det om å skaffe seg kunnskap, om egen slekt, symptomer, behandling og livet etter behandling. Derfor har vi i samarbeid med den norske foreningen for allmennmedisin utviklet denne quizen. Ikke som en fasit, men som et verktøy for økt kunnskap.