Kategorier

Hvert barn som dør av kreft er ett for mye

På 1960-tallet døde stort sett alle barn med leukemi. I Norge i dag kan vi kurere rundt 85 prosent av vanlig barneleukemi. Tilsvarende utvikling har vi sett for andre kreftformer for barn.

Cecilie Marie var 3 år da hun fikk leukemi. Heldigvis ble hun frisk etter fire år.

Kreftbehandling blant barn er ofte beskrevet som moderne kreftbehandling sin suksesshistorie. Dette er blant annet grunnet godt samarbeid nordisk og internasjonalt.

Men fortsatt dør barn av kreft, og hvert eneste dødsfall som følge av kreft er ett for mye.

Den siste tiden har det vært oppmerksomhet rettet mot barnekreftforskningen i Norge. En rapport som fagmiljøet selv har utarbeidet, konkluderer med at det er behov for økte ressurser til forskning på barnekreft. Det er vi enig i.

I dag – 15. februar – er Den internasjonale barnekreftdagen. Vi ønsker å bruke anledningen til å forsikre om at vi vil jobbe hardt for å styrke kreftbehandlingen for barn. Og det viktigste vi kan gjøre er å sørge for at det offentlige helse-Norge tar et større ansvar for denne sårbare pasientgruppen. Finansiering av kreftforskning er – og må være – et offentlig ansvar.

Så har vi sett at forskning fra barnekreftmiljøet ikke når opp mot andre forskersøknader i forskningsrådet og av Kreftforeningens fagpanel, bestående av internasjonale forskere. Det har vi tatt på alvor og tatt initiativ til dialog med barnekreftmiljøet for å se hvordan vi i fellesskap kan styrke dette området. Vi tror for eksempel at et viktig tiltak er å styrke nordisk forskning. Norge er et lite land og det er under 200 barn under 18 år som blir diagnostisert med kreft. For å kunne gjøre større studier og dele kunnskap, er vi avhengig av å samarbeide internasjonalt. Og våre nordiske land er våre naturlige samarbeidspartnere i så måte.

Vi har også diskutert andre tiltak med barnekreftmiljøet for å styrke det internasjonale samarbeidet, og gi kreftsyke norske barn mulighet til å delta i større internasjonale studier i andre land. Dette samarbeidet ønsker vi å utvikle videre.

Vi skal heller ikke glemme at mye av forskningen gjelder problemstillinger som gjelder mange kreftrammede – også barn. For eksempel vil forskning på seneffekter og gjelde alle grupper av kreftpasienter. Kreftforeningen har støttet etablering av senter for seneffekter ved OUS, som blant annet også forsker på seneffekter hos barn med kreft. I Norge skal vi nå få etablert et protonsenter, som er spesielt viktig for fremtidens behandling av barn med kreft. Kreftforeningens støtte til grunnforskning med formål om finne årsaker til kreft, vil også ha relevans for barnekreft. Det er viktig å få til kliniske studier på barn fordi barn ikke er «små voksne» og reagerer annerledes på behandling.

Rapporten fra barnekreftmiljøet slår fast at behandlingsresultatene i Norge er internasjonal toppklasse. Men det kan ikke sies for ofte: hvert barn som dør av kreft er ett for mange.

Derfor må det forskes mer på barnekreft for at enda flere barn skal overleve kreft.

Cecilie Marie fikk kreft da hun var tre år

«Jeg var 3 år da jeg fikk leukemi. Heldigvis ble jeg frisk etter fire år, og er i dag stolt over at jeg kom meg gjennom det! På lørdag tok jeg en tatovering, like ved arret mitt. Den er jeg også veldig stolt over, for den viser alle hva jeg har vært gjennom».

I dag er det Barnekreftdagen. I den anledning ønsker vi å løfte frem små helter, slik som Cecilie Marie.

Cecilie Marie var 3 år da hun fikk leukemi. Heldigvis ble hun frisk etter fire år.