Kategorier

Lungekreftbehandling i frontlinjen

Det har skjedd mye innenfor lungekreftforskingen de siste årene. Åslaug Helland er lege og forsker, og leder Kreftforeningens nasjonale kompetansemiljø for lungekreft. Hun blogger om de siste årenes utvikling på feltet.

Fra åpningen av kompetansemljøet i september 2013. Åslaug Helland foran i hvit frakk.

En ung kvinne har hatt vondt i armen i flere uker. Hun har vært hos legen og fått henvisning til fysioterapeut. Hun arbeider i barnehage, og blir sykemeldt. Fysioterapi hjelper ikke, og etter hvert viser det seg at hun har lungekreft med spredning til armen.

En lungekreftdiagnose snur opp ned på mye i livet. I Norge får noen denne beskjeden hver tredje time. Hver dag, hele året. Mange personer og deres pårørende får en ny hverdag. Alle vet at lungekreftpasienter har dårlige odds, og at det er alvorlig.

Men heldigvis har det skjedd stor utvikling de siste årene. Og det begynner å synes på statistikken! Metodene til å finne og utrede lungekreftsvulsten er blitt bedre. Både kirurgien og strålebehandlingsmetodene er blitt bedre. Og vi har fått bedre medisiner som vi kan bruke i behandlingen av lungekreft.

« Ett av målene da vi begynte var at en tredel av lungekreftpasientene skulle bli behandlet med målet å bli frisk »

I Kreftforeningens nasjonale kompetansemiljø for lungekreft har vi hatt som mål å lage et miljø der vi er i frontlinjen når det gjelder lungekreftbehandling. En av målsetningene da vi begynte var at en tredel av lungekreftpasientene skulle bli behandlet med målet å bli frisk. Og der er vi i dag! En av tre av de pasientene som får sin diagnose i dag blir enten behandlet med operasjon eller med strålebehandling med helbredelse som mål. Det er vi fornøyde med.

For de pasientene som har spredning og som ikke kan kureres, er målet at de skal leve så lenge som mulig og så godt som mulig med sin sykdom. Vi ser da på lungekreft som en kronisk sykdom, slik som hjertesvikt og KOLS for eksempel. Og vi har ulike behandlinger vi kan bruke. Målet er å kunne tilby en skreddersydd behandling til den enkelte pasient – med minst mulig bivirkninger.

Pengene vi har fått fra Kreftforeningen har blant annet gått til studiesykepleiere, noe som er essensielt i arbeidet med kliniske studier. I slike studier ser man på effekten av nye behandlinger. Vi jobber hardt for å få kliniske studier til Norge, slik at norske pasienter kan få tilgang til nye og lovende medisiner så tidlig som mulig. Kanskje noen vil si at slike studier kun kan hjelpe et fåtall pasienter. Det ligger i sakens natur at kliniske studier gjøres for å undersøke enten effekt eller bivirkninger av nye medikamenter eller kombinasjoner. Noen pasienter har god effekt, andre har ikke det. Vi har sett begge deler.

« Det er alltid gledelig når pasienter får ekstra måneder eller år på grunn av nye medikamenter »

Kliniske studier gir også de norske leger på sykehusene erfaring med de nye medikamentene. Da vet de hvordan de skal brukes når de først kommer på markedet. For oss i Kreftforeningens nasjonale kompetansemiljø for lungekreft har det vært viktig at alle i Norge skal ha mulighet til å delta i de kliniske studiene. Reiser fra hele Norge er derfor blitt dekket.

Det viste seg at vår unge kvinne hadde en spesiell type lungekreft. En som også rammer pasienter som har røkt lite eller ingenting. Hun ble behandlet i en klinisk studie først, og hadde effekt av den nye målrettete behandlingen i to år før sykdommen igjen rørte på seg. Det var to viktige år i hennes og i hennes families liv. Hun var i full jobb og hadde det ok. Og etter at de to årene hadde gått hadde vi nye medisiner som passet for henne. Forskning hadde ført til utviklingen av nye medisiner.