Kategorier

Å leve er ikke noe jeg tar for gitt

Kari Anne har føflekkreft med spredning. Hun har fått et nytt syn på hverdager og på prioriteringer i livet.

Kari Anne vil være med å påvirke og informere folk om at føflekkreft kan forebygges. Foto: Kjellaug Breian Langø

Gleder du deg til bursdagen din? For du regner med at den kommer, ikke sant? Nå tør jeg glede meg til 50-årsdagen min, men for to og et halvt år siden var jeg sikker på at jeg aldri ville få oppleve verken den, eller konfirmasjonen til datteren min.

Jeg har føflekkreft med spredning – jeg blir ikke frisk. Det fortalte legen meg rett før jul for to og et halvt år siden. Når du får den beskjeden, og samtidig finner ut at folk med samme diagnose lever i snitt ni måneder, da får du noen andre prioriteringer.

Å leve er ikke noe jeg tar for gitt. Som kreftpasient er de tankene oftere i hodet mitt nå, enn da jeg var frisk. Den gang hverdagene bare løp fra meg. Nå er hverdager det beste jeg vet. Det å få være tilstede i mitt eget liv, og få lov å se barna mine vokse opp. Det er stort det!

Det har kommet flere nye medisiner mot føflekkreft på få år. Jeg er heldig som har fått være med i en klinisk studie på Radiumhospitalet med immunterapi, og har nå fått flere muligheter hvis svulstene vokser igjen. Men det er ikke noen garanti for at disse medisinene vil virke. Da jeg ble behandlet i 2015 sa statistikken at bare én av fire personer som fikk immunterapi lever tre år etter behandling. Og vi var få som fikk det. De fleste med spredning døde.

Forskningen går videre. Kunnskap er viktig for meg. Jeg vil lære. Jeg vil være med å påvirke. Derfor har jeg vært med på Kreftforeningens hudsjekkaksjon. Føflekkreft kan jo forebygges!

Tenk om jeg ikke hadde blitt solbrent så mange ganger som barn og ungdom. Jeg har aldri vært noen stor soltilbeder, men brent er jeg blitt likevel. Jeg ga opp å bli brun for mange år siden. Jeg pleier å si at jeg fås i to farger: Hvit og rød, og jeg foretrekker hvit.

Tenk om jeg hadde sjekket meg oftere. Det hjalp ikke at jeg var flink for ti år siden. Lett å tenke at jeg tar det i morgen. Det er liksom et tiltak, akkurat som å rydde i klesskapet. Jeg tar det i morgen… venter til mannen min kan se på ryggen min.

Jeg har kommet til at det hjelper verken å angre eller synes synd på seg selv. Det er som det er. Jeg må faktisk forholde meg til det. Men jeg skulle så gjerne ønske at andre hørte på rådene. Det er ikke vanskelig.

Jeg ønsker spesielt å nå ut til deg som er mann og over 50. Vet du at eldre menn i Norge er de som oftest dør av føflekkreft, og at vi ligger dårligst an når det gjelder dødelighet av føflekkreft i Europa? Det er så unødvendig. Lær deg hva du skal se etter: Sjekk huden din, ryggen og andre kronglete steder. Gå til lege hvis du er i tvil. Det er ikke vanskelig. Bare to ting å huske:

  • bruk solvett – IKKE bli brent
  • sjekk huden din.

Så enkelt er det.

Følg meg gjerne på www.melanoma.no. Der blogger jeg om livet med føflekkreft, forskning og brukermedvirkning. Og til høsten skal jeg feire bursdagen min. Jeg gleder meg til å bli 50!

Hos Føflekkreftforeningen  og Kreftforeningen.no finner du mer informasjon.