Kategorier

Vi trenger en nasjonal transportplan for helsedata

Tenk deg at du er på reise i Norge et annet sted enn der du bor. Du blir akutt syk og må på sykehus. Heldigvis kan legene raskt finne ut alt om deg for å gi deg best mulig behandling. Eller kan de det?

Holly er kreftpasient. Hun har merket manglende samhandling på kroppen.

I skattemeldingen får du full oversikt over alt du har tjent og har av verdier. Det spiller ingen rolle om du har tjent pengene dine i Oslo eller Hammerfest. Skatteetaten «ser deg» fordi de har digitale systemer som snakker sammen. Når junior trenger mer penger kan du taste et par ganger på mobilen, og vipps, så er pengene på kontoen. Forskjellige banker er ingen hindring. Postens pakkesporing kan fortelle meg nøyaktig hvor varen jeg kjøpte på nettet befinner seg. Hvorfor kan jeg ikke følge blodprøven min på samme måte? Teknologien omgir oss i hverdagen. Men den henger etter på det området som betyr aller mest? Vår egen helse.

Nesten sju av ti tror at sykehusjournalen deres kan deles elektronisk mellom behandlingsinstitusjoner, og på tvers av grensene for regionale helseforetak. Det er dessverre feil. Som Dagens Medisin har dokumentert, kan henvisningen din – ofte i brevs form, bruke to til tre dager i posten fra Østfold sykehus til Oslo. I verste fall bruker den en hel arbeidsuke, eller forsvinner på veien. Telefaksmaskinen, som hadde sin storhetstid på 1980- og 90-tallet er fremdeles i daglig bruk i helsevesenet i 2017. Nye systemer kjøpes inn, men fra ulike leverandører som ikke snakker samme språk. Leger må ofte logge seg på tre-fire ulike datasystemer for å få et best mulig bilde av deg som pasient. I vårt avanserte helsevesen er mange spesialister involvert og behandler hver sin del av kroppen. Men som pasient er man ett helt menneske, og trenger at behandlende leger ser helheten. Helsedataene dine må kunne deles raskt og effektivt. Mangel på en slik ordning skaper unødvendig «plunder og heft» for legene og utrygghet for pasienten I ytterste konsekvens kan det bety feilbehandling og død.

Heldigvis finnes det også gode eksempler på at helsevesenet har forlatt den digitale steinalderen. Helseapper og velferdsteknologi gir tilgang til mye informasjon om pasienten.  Flere kreftpasienter ved Østfold sykehus kommuniserer fortløpende med behandlende lege via et nettbrett i egen stue. Legen får meldinger om blodtrykk, vekt og helsetilstand og kaller pasientene inn ved behov. Kanskje  kan han si at «Dette ser bra ut, du kan slippe å bruke dagen på tog, buss og venterom». Legen kan dessuten bruke tiden på en annen pasient. Dette er teknologi som skaper bedre behandling, trygghet og effektivitet. Teknologi som bidrar til å skape pasientens helsetjeneste.

Pasientene fortjener at legene har de beste verktøyene og den best oppdaterte kunnskapen. Årlig publiseres 800 000 forskningsartikler om helse. Ingen leger kan holde seg oppdatert på hva som er den beste behandlingen uten at teknologi sorterer informasjon om pasienten, ny forskning og mulige behandlingsmetoder. Slike verktøy kan bygges inn i journalsystemene, men er ikke tilgjengelige i dag. Dette vil gi legene verktøy for å diagnostisere og behandle raskere og bedre, og er en forutsetning for å realisere persontilpasset medisin. Uten at den teknologiske infrastrukturen er på plass, vil slike verktøy ikke kunne brukes.

Vi blir stadig flere, og innen 2030 vil mer enn 42 000 pasienter hvert år trenge kreftbehandling. For å makte dette må vi ta i bruk ny teknologi som kan gi mer helse for pengene. En rapport viste nylig at 6000 liv kunne spares og samfunnet kan redusere over 200 000 sykehusdøgn bare på noen år dersom helsesektoren blant annet tar i bruk e-konsultasjoner, og avstandsovervåkning av syke. Den beregnede samlede samfunnsverdien er på 26 milliarder kroner.

For å få opp tempoet på dette viktige området, ønsker Kreftforeningen at vi får på plass en nasjonal transportplan for helsedata. En vellykket digitalisering av helsevesenet krever en klar nasjonal styring og vilje til å satse penger. Vi har ingen tid å miste!

Holly jobber i Kreftforeningen og er selv kreftpasient. Hør hvordan hun har merket manglende samhandling på kroppen: