Kategorier

Noe må gjøres med den mest dødelige kreftformen

Nylig var jeg på idedugnad. Og temaet var noe så uvanlig som «hva kan gjøres for å forbedre behandlingen av bukspyttkjertelkreft?» Spørsmålet er høyst aktuelt. Bare seks-sju prosent av de som har denne kreftformen er i live fem år etter å ha fått diagnosen.

Bukspyttkjertelen ligger innerst i bukhulen bak magesekken.

Vi hører stadig at kreftbehandling gjør fremskritt. Flere overlever kreftsykdom og persontilpasset behandling bidrar til mer effektiv behandling. Men situasjonen er altså ikke slik for alle. Bukspyttkjertelkreft, eller «pankreaskreft» rammer i overkant av 800 nordmenn hvert år. Med andre ord ikke en av våre større kreftformer, men den er svært dødelig. Også i resten av verden er prognosen for bukspyttkjertelkreft svært dårlig, og det er anslått at i løpet kort tid så vil det være flere som dør av bukspyttkjertelkreft enn av brystkreft i EU.

Før jeg går tilbake til idedugnaden… mange lurer faktisk på hva bukspyttkjertelen egentlig er. Jo, den er 12-15 cm lang og ligger innerst i bukhulen bak magesekken. Kjertelen produserer insulin som er viktig for cellenes stoffskifte. En viktig årsak til at kreftformen er så dødelig er fordi den oppdages sent, og på et tidspunkt hvor det ofte har vært spredning til andre organer. Videre er kjertelen lokalisert slik at kirurgiske inngrep er utfordrende, og det viser seg også at kreften ikke responderer godt på dagens cellegift.

Hva kan så gjøres for å forbedre behandlingen for de som får bukspyttkjertelkreft? Det var sammen med «Pancreaskreft Nettverk Norge» at vi i Kreftforeningen tok initiativ til idedugnaden. Bare det å samle behandlere og forskere som jobber med bukspyttkjertelkreft var nyttig i seg selv. I tillegg ble vi enige om tre oppfølgingspunkter:

  1. Det bør arrangeres et fagmøte for behandlere av bukspyttkjertelkreft, gjerne i samarbeid med behandlere i andre nordiske land.
  2. Et kvalitetsregister for bukspyttkjertelkreft bør opprettes. Slik kan man følge opp de pasientene som får kreft med tanke på å forbedre behandlingen.
  3. Flere pasienter med bukspyttkjertelkreft bør inkluderes i kliniske studier.

Det er ingen tvil om at noe må gjøres når det gjelder bukspyttkjertelkreft. Samtidig er det ingen aktør som kan gjøre dette på egen hånd – verken tiltakene foreslått ovenfor, aller andre. Men en ting er sikkert; vi i Kreftforeningen ønsker å bidra.

Les mer om bukspyttkjertelkreft