Kategorier

Pasientene betaler den høyeste prisen

Stadig flere kreftpasienter venter desperat på at nye medisiner skal bli tilgjengelig på norske sykehus, men prislappen er for høy og mange dør i ventetiden. Nå må alle ropene om hjelp snart overdøve diskusjonen om hvem som har skylden.

Berit har en liten datter på to år, som hun håper å få mer tid sammen med.

Rett før påske fikk jeg en e-post fra en kvinne i en helt fortvilende situasjon. Berit har uhelbredelig kreft og hennes eneste håp om et lenger liv er et medikament som nylig ble vurdert av helsemyndighetene, men avslått fordi det var for dyrt.

En ung kvinne, med et lite barn – som vet at tiden er i ferd med å renne ut. Det er så hjerteskjærende som det får blitt.
Samtidig vet jeg at Berit ikke er alene. De siste årene har det vært mange kreftpasienter som har kommet i denne desperate situasjonen.

Kreftforeningens rettshjelp får daglig henvendelser om nye medisiner. I fjor var det totalt 301 fortvilte henvendelser, men bare så langt i år har det vært hele 389 spørsmål om nye medisiner. Det er utrøstelige pasienter som ikke får en konkret medisin eller en pårørende som er bekymret for at de må pantsette huset for å få råd til medisiner på privatsykehus. Den skremmende økningen tegner et tydelig bilde av den kritiske situasjonen mange kreftpasienter befinner seg i.

Uverdig situasjon
Kreftsyke mennesker dør mens de venter på en godkjenning. Ja, alle argumentene vi etter hvert er kjent med er tilstede; legemiddelselskapene ønsker en høy pris for sine produkter, men myndighetene kan naturligvis ikke godta et hvert prisforlangende fra legemiddelindustrien. Den offentlige debatten mellom helsemyndighetene og legemiddelselskapene har handlet mest om hvem som har skylden. Er prisene satt for høyt? Er myndighetene for steile?

I stedet for å lete etter syndebukker kan vi i hvert fall bli enige om at vi ikke vil ha det slik! Vi vil ikke at pasienter skal dø mens offentlige myndigheter og legemiddelindustrien krangler. At barn, ektefeller og andre opplever at en de er glad i dør, vel vitende om at det finnes medikamenter som kunne ha gitt dem måneder eller kanskje år med god livskvalitet, er uverdig.

Må åpne regnskapet
I går ble det på Stortinget bestemt at Beslutningsforum for nye metoder – som avgjør om nye medisiner skal innføres – ikke skal nedlegges slik et representantforslag foreslo. Kreftforeningen er enig i vurderingen om å beholde Beslutningsforum, men mener likevel at det må gjøres store endringer i dagens system.

Alle priser for nye legemidler er i dag hemmelige. Offentligheten får aldri vite hvilken pris myndighetene og legemiddelprodusentene forhandler om, og dermed aldri hvor mye de vurderer at et liv er verdt. Å åpne regnskapet mener vi utvilsomt er et gode – selv om det da vil være fare for at legemiddelprodusentene ikke vil rabatterte priser.

For å sørge for at vi får best mulig tilbud uten hemmeligholdte priser, må et nordisk eller internasjonalt samarbeid til. Regjeringen må alliere seg med andre land om prisforhandlingene.

Kan finne felles løsninger
Når det innføres et splitter nytt legemiddel sier det seg selv at det er begrenset hvor mye statistikk det finnes om hvem som har best nytte av medisinen.

Løsningen mener vi bør være en midlertidig finansieringsordning, slik som i Danmark. Der innføres nye legemidler under streng monitorering, inntil det finnes tilstrekkelig dokumentasjon. På den måten får pasientene tilgang til livsviktige medisiner, samtidig som myndighetene får et bedre grunnlag til å avgjøre om medisinen er kostnadseffektiv eller ikke.

Når alle parter, uten å bry seg som profittmarginer eller forhandlingsposisjon, høyt og tydelig har erkjent at vi ikke kan la pasienter dø mens de venter, så tror jeg vi kan finne felles løsninger. I dag er det tross alt pasientene som må betale den høyeste prisen.

Så la meg sitere et hyppig brukt munnhell: «Jeg sier ikke at det vil være lett. Jeg sier bare at det er verdt det.»