Kategorier

Protonbehandling – ny strålebehandling for kreft

Nylig var Helse- og omsorgsminister Bent Høie på studietur i Kina. Formålet med turen var å lære mer om strålebehandling av kreft med protonstråler. Kreftforeningens generalsekretær, Anne Lise Ryel var også invitert med.

En strålemaskin på protonsenteret i Kina. Foto: Nuria Barrabes Gørrissen

Behandling av kreft med protonstråler er en avansert form for strålebehandling som vi ennå ikke har etablert i Norge. Etter å ha utredet mulighetene er helseforetakene nå i gang med å planlegge bygging av to protonsentre, ett i Bergen og ett i Oslo. Det første senteret skal stå ferdig i Oslo innen 2023. Bergen skal etter planen være klar senest to år etter. Og selv om anleggene bygges i Bergen og Oslo skal dette etableres som et nasjonalt tilbud til pasienter fra hele landet. Alle de fire helseregionene samarbeider for å få dette til.

Så hva er det med protonbehandling som er så bra?

Når kreft behandles med ordinær strålebehandling er det ikke til å unngå at også annet vev enn kreftsvulsten blir utsatt for stråler. Strålene går rett gjennom hele kroppen og påvirker alt vev de treffer, både sykt og friskt. Dersom kreftsvulsten er plassert i nærheten av vitale organer eller sensitivt vev som ikke tåler å bli utsatt for stråling, må strålebehandling noen ganger utgå. Andre ganger må man gi en lavere stråledose enn det som ville vært optimalt fordi risikoen for å skade friskt vev er for stor.

Protonstråler har andre fysiske egenskaper enn de strålene som benyttes i ordinær strålebehandling. Energien i protonstråler virker slik at hele stråledosen leveres mer eller mindre til samme sted i kroppen. Stråledosen fra protonstråler kan derfor konsentreres nesten helt til selve kreftsvulsten med minimal påvirkning av det friske vevet rundt.

Fordelen med protonbehandling er altså at kreftsvulster kan bestråles mer nøyaktig enn med ordinær strålebehandling. Treffsikkerheten gjør at det friske vevet er mindre utsatt for skade slik at faren for bivirkninger og senskader reduseres. Dette gjør det mulig å gi høyere og mer presise stråledoser til svulster som er vanskelig plassert, som for eksempel i nærheten av vitale organer.

Siden protonbehandling er mer skånsom enn ordinær strålebehandling er den blant annet godt egnet for barn og unge ved at de får mindre bivirkninger på lang sikt.

Men, spør du kanskje, hvis protonstråling er så bra, skal vi da fortsette med ordinær strålebehandling når vi om fem år sannsynligvis har etablert protonbehandling som tilbud i Norge?

Svaret er definitivt ja. For selv om protonbehandling seiler opp som det beste alternativet for enkelte pasientgrupper, er det slik at også teknikker for ordinær stråleterapi i dag er svært avanserte. Sykehusene har også gjennom mange år med forskning og erfaring utviklet gode metoder for doseplanlegging slik at man kan levere stråledosene på en trygg og effektiv måte med minimal fare for skader på normalvev. Vi har også mye mer erfaring med ordinær stråling enn med protonstråling slik at vi har veldig god kunnskap om hva som virker og hvordan. For de aller fleste kreftpasientene er derfor ordinær strålebehandling det beste alternativet. Det er  trygt og effektivt, og en mindre kostbar behandling.

Ordinær strålebehandling skal derfor også i fremtiden være en  grunnstein i kreftbehandlingen, men protonbehandling blir et viktig supplement for den gruppen av pasienter som i dag ikke kan tilbys god nok behandling med det eksisterende tilbudet. Basert på internasjonale studier antar man at det kan gjelde mellom 10 og 17 prosent av de pasientene som mottar strålebehandling i dag.

Inntil vi får etablert muligheten for å gi protonbehandling i Norge behandles norske pasienter som har behov for det i utlandet. Norge har avtaler med ni institusjoner i sju europeiske land og én i USA. 41 pasienter fikk protonbehandling i utlandet i 2016.