Plasserer en Rosa sløyfe-pin på jakkelommen ved samme bryst. Et bryst tomt for kreft. Forhåpentligvis for alltid. Takket være en vanvittig god behandling, dyktige leger og sjukepleiere, medisiner spesifikke for akkurat min type kreftsvulst. Takket være fantastisk forskning, som har kommet så langt at nær 90 prosent i dag overlever brystkreft. Takket være aksjoner som Rosa sløyfe, som årlig farger landet rosa og setter fokus på en diagnose over 3000 får hvert år.
I år blir oktober en spesiell måned for meg.
Jeg tenker tilbake på de gangene jeg har gått på Torgallmenningen i Bergen for å besøke Rosa Sløyfe-stands, kjøpe rosa produkter og få informasjon om en type kreft jeg få år senere skulle bli rammet av selv.
Husker spesielt det året da min bestevenninne og jeg fikk kjenne på brystproteser for å føle på hvordan en svulst kunne kjennes ut. Det gjorde inntrykk, og jeg husker at jeg samme kveld kjente godt etter på mine egne bryst, bare for å forsikre meg om at det ikke var noe der.
I år skal jeg igjen delta på Rosa sløfye-stand på Torgallmenningen. For første gang som noe annet enn en besøkende. I år med en helt spesiell og ny erfaring, en personlig tilknytning, en egen historie. 8. oktober skal jeg være med å selge alle de flotte Rosa sløyfe-produktene, dele ut informasjon, og forhåpentligvis bidra til at flere sjekker seg for brystkreft. Og heller går en gang for mye til fastlegen sin med en klump de i utgangspunktet ikke er særlig bekymret for.